Historisk analyse av samisk språkopplæring i den norske grunnskolen fra 1973 til 2023

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan politiske beslutninger og nasjonale strategier har formet samisk språkopplæring i norske grunnskoler fra 1973 til 2023. Problemstillingen er derfor: «Hvordan har politiske beslutninger og nasjonale strategier innen utdanning formet samisk språkopplæring ved norske grunnskoler i perioden fra 1973 til 2023?». Samisk språkopplæring er et viktig tema som kaster lys over interaksjonen mellom politikk, utdanning og minoritetsrettigheter. Det er derfor viktig å utforske denne problemstillingen for å få innsikt i de nasjonale strategienes rolle i å forme ledelsespraksiser og undervisningsmetoder for samisk språk i norske skoler. For å besvare denne problemstillingen er det gjennomført en kritisk diskursanalyse av seks utvalgte policydokumenter, bestående av tre lover og tre læreplaner som strekker seg gjennom den angitte femtiårsperioden. Den kritiske diskursanalysen analyserer hvordan diskurser i lover og læreplaner konstruerer ideer om samisk språkopplæring. De språklige og strukturelle mønstrene i disse dokumentene har blitt kartlagt, for å undersøke de underliggende maktforholdene og ideologiske overbevisningene som former utdanningspolitikken.

Oppgavens analyse finner en tydelig progresjon i den norske utdanningspolitikken, fra tidligere fornorskingspolitikk til en voksende anerkjennelse og integrering av samisk språk, identitet og kultur i utdanningssystemet. Et sentralt funn er Sametingets økte rolle i utdanningspolitikken. Overføringen av makt fra statlige myndigheter til Sametinget har ført til progressive endringer i lovgivningen, som gjenspeiles i økt inkludering av samiske perspektiver i norske læreplaner. Endringene indikerer et ideologisk skifte som viser en voksende anerkjennelse og validering av samiske rettigheter i det norske utdanningssystemet. Mønsterplanen fra 1974 har stigmatisert samisk i skolesystemet. På grunn av vestlig epistemologis dominans manglet planen en genuin anerkjennelse av samisk kultur som likeverdig og hadde en strukturell tilnærming som fortsatt opprettholdt og reflekterte maktdynamikker favoriserende norsk språk og kulturelle normer. Historisk har dette begrenset hva som blir ansett som viktig kunnskap, og kan fortsatt påvirke utfordringene samiske identiteter møter i dagens utdanningssystem. Nyere læreplaner, som Kunnskapsløftet 2020, markerer en forskyvning fra en assimilasjonsorientert til en mer inkluderende tilnærming. Dette inkluderer målsetninger for samisk som første-, andre-, og fremmedspråk med et fokus både på språklæring og på å gi elever innsikt i samisk historie, samfunnsliv og kultur. Teorien i diskusjonen løfter frem hvordan utdanningspolitikken har gått fra å være reaktiv til å bli proaktiv. Dette er en paradigmeforandring fra en enhetlig nasjonal identitet til en mer pluralistisk forståelse som verdsetter kulturelt mangfold.

This master thesis investigates how political decisions and national strategies have shaped Sámi language education in Norwegian primary schools from 1973 to 2023. The research question is therefore: "How have political decisions and national strategies within education shaped Sámi language education at Norwegian primary schools during the period from 1973 to 2023?". Sámi language education is an important topic that highlights the interaction between politics, education, and minority rights. It is therefore important to explore this issue to gain insight into the role of national strategies in shaping management practices and teaching methods for the Sámi language in Norwegian schools. To address this issue, a critical discourse analysis of six selected policy documents has been conducted, consisting of three laws and three curricula spanning the specified fifty-year period. The critical discourse analysis examines how discourses in laws and curricula construct ideas about Sámi language education. The linguistic and structural patterns in these documents have been mapped to explore the underlying power relations and ideological convictions that shape educational policy.

The analysis of the thesis finds a clear progression in Norwegian educational policy, from earlier policies of assimilation to a growing recognition and integration of Sámi language, identity, and culture within the official education system. A key finding of the thesis is the importance of the increased role of the Sámi Parliament in educational policy. The transfer of power from state authorities to the Sami Parliament has led to progressive changes in legislation, which are reflected in the increased inclusion of Sami perspectives in Norwegian curricula. These changes indicate an ideological shift showing a growing recognition and validation of Sámi rights in the Norwegian education system. The Mønsterplan from 1974 stigmatized Sámi in the school system. Due to the dominance of Western epistemology, the plan lacked a genuine recognition of Sámi culture as equal and had a structural approach that still maintained and reflected power dynamics favoring Norwegian language and cultural norms. Historically, this has limited what is considered essential knowledge and can still impact the challenges Sámi identities face in today's education system. More recent curricula, such as Kunnskapsløftet 2020, mark a shift from an assimilation-oriented approach to a more inclusive approach. This includes objectives for Sámi as a first, second, and foreign language with a focus on both language learning and providing students with insights into Sámi history, societal life, and culture. The theory in the discussion highlights how educational policy has shifted from being reactive to proactive. This represents a paradigm shift from a uniform national identity to a more pluralistic understanding that values cultural diversity.