| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen setter et søkelys på fysisk aktivitet som et virkemiddel i karriereveiledningsfeltet. Problemstillingen tar utgangspunkt i veilederens erfaringer og refleksjoner rundt det å bruke fysisk aktivitet for sine deltagere, samt utvikling av karrierekompetanser og hvordan dette kan styrkes ytterligere. Studien belyser de karrierekompetansene som er både synlige, samt de som ikke er like fremtredende. Det nasjonale kvalitetsrammeverkets fem karrierekompetanser ligger som fundament der teorier knyttet til fysisk aktivitet og hjernes kognitive funksjon, samt Bandura sin sosiale kognitive læringsteori og karriereveiledningsteorien Cognitive Information Processing- CIP sees i lys av problemstillingen.
Jeg har brukt kvalitativ forskning som metode. Jeg har da tatt for meg tre ulike arbeidsplasser, hvor jeg har intervjuet fire veiledere som alle jobber målrettet med deltagere for å gi de større mestring ved arbeidsdeltagelse. Her har et av virkemidlene de anvender vært fysisk aktivitet.
Informantene trekker i all hovedsak frem positive erfaringer og refleksjoner ved bruk av fysisk aktivitet som et virkemiddel for deres deltagere. Fysisk aktivitet kan ses på som en karrierelæringsaktivitet der flere av de fem karrierekompetansene kan utvikles og styrkes. Funnene belyser den enkeltes forståelse knyttet til seg selv og utvikling av selvinnsikt, utsikt og kompetansen «endring og stabilitet» var derimot ikke så fremtredende i denne studien. Informantene trakk også frem bevissthet rundt den enkeltes tanke- og handlingsmønster, utvikling av læring- og kognitive funksjoner som kom til syne i fysisk aktivitet, og hvordan dette kan ha overføringsverdi til karriererelaterte utfordringer. En annen interessant faktor knyttet til fysisk aktivitet i karriereveiledning er hvordan informantene så at nettopp dette ga rom for muligheter knyttet til karriere og livskvalitet for den enkelte, ved å legge til rette for helsefremmede tiltak og arbeidsdeltagelse. | |
