| dc.description.abstract | I denne masteravhandlingen benyttes kvalitative metoder med enkelte kvantitative trekk for å se på hvordan ekskursjon er med på å utvikle ungdomsskoleelevers historiske empati. Ved hjelp av observasjon og spørreskjema har jeg fulgt en 9.klasse på to ekskursjoner: ekskursjon til kystfort og byvandring. I læreplanen i samfunnsfag introduseres begrepet Historisk empati: «de skal se hvordan utviklingen i fortiden var preget av både brudd og kontinuitet og hva som bidro til endringer, samt utvikle historisk empati».
I analysen baserer jeg meg på to teoretiske tilnærminger til det samfunnsfaglige begrepet historisk empati.x. Jason Endacott og Sarah Brooks gir begrepet tre sentrale mål: Affektiv kobling, perspektivtaking og historisk kontekst. Rosalyn Ashby og Peter Lee definerer begrepet relativt likt, men operasjonaliserer begrepet til fem nivå. Ekskursjon blir definert av Odd Ragnar Hunnes som et trefoldig begrep. Læring, opplevelse og avkobling. Basert på Hunnes sin definisjon av ekskursjon, Endacott & Brooks sin definisjon av historisk empati og Ashby & lee sin operasjonalisering av begrepet har jeg undersøkt elevenes historiske empati under og etter ekskursjonene og drøftet tegnene til historisk empati opp mot aktuell litteratur.
Metodetriangulering er benyttet for å belyse problemstillingen ved at ekskursjonene har blitt observert ved metoden delvis deltakende observasjon basert på Katrine Fangens bok «deltakende observasjon». Den andre metoden benyttet er semistrukturert spørreskjema som ble stilt elevene etter hver ekskursjon. At oppgaven er kvalitativ med kvantitative trekk betyr at spørreskjemaene inneholdt både åpne spørsmål og prestrukturerte spørsmål. De prestrukturerte spørsmålene.
Dette har resultert i to funn og en sammenligning av ekskursjon til kystfort og byvandring. Det første funnet går ut på at elever uttrykker historisk empati for historiske aktører og kontekster. Både under observasjonene og i spørreskjemaene kommer det frem tydelige tegn på historisk empati i tråd med definisjonene. Det andre funnet er at elever bruker humor basert på fordommer i uformelle spontane kontekster om holocaustoffer. Denne fordomsbaserte humoren kan tolkes til å være tvetydig i forhold til temaet historisk empati. Til slutt avdekket sammenligningen av ekskursjonstypene at utvikling av historisk empati kan forekomme i begge ekskursjonstypene. Sammenligningen avdekket også at en mer lærerstyrt ekskursjon kan i større grad sikre utvikling av historisk empati.
Denne oppgaven søker å gi en innsikt i hvordan utviklingen av elevers historiske empati i forhold til historiske aktører fra den andre verdenskrig skjer i møtet mellom fysisk lokasjon, elev til elev sosialisering og historieformidler til elev interaksjon. Prosjektets styrke ligger i at oppgaven baserer seg på data fra to veldig former for ekskursjoner, som dermed gir god grobunn for drøfting av disse. For eksempel var den første ekskursjonen en mer lærerstyrt hendelse med færre frihetspoeng. Den andre ekskursjonen, byvandringen, var i liten grad lærerstyrt og la til rette for mange spontane og uformelle samtaler. | |
| dc.description.abstract | In this master`s thesis, qualitative methods whit some quantitative elements have been used to examine how excursions contribute to develop historical empathy among middle school students. Through observation and questionnaires, I followed a 9th-grade class on two excursions: Firstly, an excursion to a coastal fort from the German occupation, and secondly a historical city walk to a local town with the second world war as theme. The social studies curriculum in Norway introduces the concept of historical empathy after 10th. grade. The curriculum reads as follows «They (the shall see how developments in the past were characterized by both discontinuity and continuity and what contributed to changes, as well as develop historical empathy.» (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. Kjerneelement).
This thesis is based on two important works which define the social studies didactic concept: historical empathy. Jason Endacott and Sarah Brooks give the concept of historical empathy three central aspects: affective connection, perspective-taking and lastly historical context (Endacott & Brooks, 2013, s. 43). Rosalyn Ashby and Peter Lee define the concept of historical empathy similarly but operationalize it into five levels. Excursion Is defined by Odd Ragnar Hunnes as a tripartite concept: learning, experience, and relation. Based on Hunnes` definition of excursion, Endacott & Brooks` definition of historical empathy, and Ashby & lee` operationalization of the concept, I examined the students` historical empathy during and after the excursions and discussed the signs of historical empathy against relevant literature.
Method triangulation has been used to address the research question by observing the excursions using the method of partial participant observation based on Katrine Fangen` book on participant observation. The second method used is semi-structured questionnaires given to students after each excursion. The reason that the methods was qualitative with quantitative elements was that the questionnaires included both open-ended questions and pre-structured questions.
This has resulted in two findings and a comparison of the field trips excursion to a coastal fort and a historical city walk. The first finding is that students express historical empathy for historical actors and contexts. Clear signs of historical empathy, consistent with the definitions, emerged both during the observations and in the questionnaires. The second finding is that students use humour based on prejudices in informal, spontaneous contexts about Holocaust victims. This prejudice-based humour can be interpreted as ambiguous in relation to the theme of historical empathy. Finally, the comparison of the types of field trips revealed that the development of historical empathy can occur in both types of field trips. The comparison also revealed that a more teacher-led field trip can more effectively ensure the development of historical empathy.
This thesis seeks to provide unique insight into how the development of students’ historical empathy to historical persons from World War II, occurs in the interaction between physical location, peer to peer socialization, and educator to student interaction. The strength of the project lies in that it is based upon data from two very different types of excursions, thus providing a good basis for discussion of these. For example, the first excursion was a more teacher- directed event with fewer freedom points. The second excursion, the historical city trek, was to a lesser extent teacher directed and facilitated many spontaneous and informal conversations. | |
