Gutter i Helse- og oppvekstfag: Hvilke forhold har betydning for hvordan de forstår utviklingen og konstruksjonen av egen karriere? Og hvordan kommer kjønnsperspektivet frem i deres karrierenarrativer?

Abstract

Jeg har intervjuet fem gutter som har valgt Helse- og oppvekstfag og er underveis eller ferdig med sin læretid i fire ulike fagutdanninger. Bakgrunnen er at andelen gutter i disse yrkene er relativt lav. Formålet har vært å bidra inn i karrierefeltet og sysselsettingsarbeid med en kvalitativ undersøkelse og tematisk analyse på bakgrunn av problemstillingen: Gutter i Helse- og oppvekstfag: Hvilke forhold har betydning for hvordan de forstår utviklingen og konstruksjonen av egen karriere? Og hvordan kommer kjønnsperspektivet frem i deres karrierenarrativer?

Karriereteoretikeren Mark L. Savickas har skrevet og utviklet både karriereteori og metodikk for karriereveiledning. Dette prosjektet omhandler de teoretiske sidene ved konstruksjon av karriere, ikke de praktiske sidene ved karriereveiledning. Savickas sin teori om karrierekonstruksjon er brukt som rammeverk i analysen sammen med Frida Wikstrand sitt arbeid om normkritikk. De har begge et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt og masterarbeidet preges av dette. I tillegg har jeg satt sammen en problembakgrunn med situasjonen i arbeidsmarkedet og helse- og oppvekstyrker (både i Norge og internasjonalt) relatert til kjønn og yrkesmessige kjønnsroller.

Informantene er svært bevisste i sine valg, og for flere startet dette tidlig. De har en tilstedeværelse i arbeidslivet de har nå, selv om alle ønsker videre utdanning. De er både kjønnsuavhengig tenkende om sine valg, samtidig som de representerer en utvidet maskulinitet. Et tilsynelatende normkritisk blikk på holdninger og rutiner og arbeidsoppgaver har de også, men ikke nødvendigvis på yrket som helhet. De fem vil jobbe med mennesker, hjelpe og gjøre en forskjell. Selv om de alle har tenkt seg videre, er det innenfor yrker som også handler om å hjelpe mennesker. Det å hjelpe andre og realisere seg selv blir ikke motsetninger, men heller gjensidig forsterkende motivasjoner. Selvrealisering kan sies å være et karrieretema, men innebærer dermed både videre utdanning og å fortsette å hjelpe mennesker.

Avslutningsvis foreslår jeg mer fleksibilitet i kronologien i Savickas sin teori om karrierekonstruksjon, samt et mer uttalt normkritisk kjønnsperspektiv som del av teorien. Forslagene til karriereveiledning i praksis går på å forsøksvis starte yrkes- og utdanningsveiledning med praktiske yrkesmøter tidligere enn det gjøres i dag – å åpne for å utforske tidlig bevissthet på karriereønsker. Kjønnsperspektivet bør også i større grad tas inn i karriereveiledning og yrkes- og utdanningsundervisning. Eksempelvis ved hjelp av et normkritisk blikk, utradisjonelle rollemodeller og søkelys på egenskaper i like stor grad som roller. Til slutt foreslås tre mulige prosjekter for videre forskning.

I have interviewed five boys who have chosen vocation training in the health and social care field and are either in the middle of or have completed their apprenticeship in four different vocational educations. The background of this study is that the proportion of boys in these professions is relatively low. The aim of my project has been to contribute to the field of career studies, as well as employment work. The study is qualitative and contains a thematic analysis based on the problem statement: Boys in health and social care vocational training: What factors influence how they understand the development and construction of their own careers? And how is the gender perspective reflected in their career narratives?

Career theorist Mark L. Savickas has written and developed both career theory and methodology for career guidance. This project deals with the theoretical aspects of career construction, not the practical aspects of career guidance. Savickas's theory of career construction is used as a framework in the analysis, along with Frida Wikstrand's work on norm criticism. Both have a social constructivist approach, and this is reflected in the master's thesis. In addition, I have compiled a background review on the problem covering the situation in the labour market and health and social care professions (in Norway and internationally) related to gender and occupational gender roles.

The informants are very conscious of their choices, and for several, this started early. They have a presence in the work they are in now, even though all of them wish to pursue further education. They are gender-independent in their thinking about their choices, while also representing an expanded masculinity. They also seem to have a norm-critical view of attitudes, routines, and work tasks, but not necessarily of the profession. They want to work with people, help, and make a difference. Even though they all have plans to continue, it is within professions that also involve helping people. Helping others and self-realisation are not seen as opposites, but rather as mutually reinforcing motivations. Self-realisation can be said to be a career theme, involving both further education and continuing to help people.

In conclusion, I suggest more flexibility in the chronology of Savickas's theory of career construction, as well as a more explicit norm-critical gender perspective as part of the theory. The suggestions for career guidance in practice involve attempting to start career and education guidance with practical job meetings earlier than is done today – to open up for exploring early career awareness. The gender perspective should also be more integrated into career guidance and vocational and educational teaching in school. For example, with the help of a norm-critical perspective, non-traditional role models, and a focus on qualities as much as roles. As a conclusion, three possible projects for further research are proposed.