Homofili i KRLE-undervisning

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan ulike kristne syn på homofili kan undervises i et norsk klasserom, samtidig som man bidrar til elevenes livsmestring. Med utgangspunkt i aktuelle pedagogiske teorier og praksiser, samt norske utdanningspolitiske retningslinjer, tar oppgaven sikte på å belyse både de faglige og de emosjonelle aspektene ved undervisning om et tema som ofte er kontroversielt og følsomt.

Problemstillingen utforskes ved å sammenligne og drøfte to sentrale pedagogiske tilnærminger representert ved Espen Schjetne og Bengt-Ove Andreassen. Schjetne argumenterer for en inkluderende tilnærming som tar hensyn til elever fra konservative religiøse miljøer, og som vektlegger anerkjennelse og respekt for deres tro. Hans metode innebærer å skape et læringsmiljø hvor alle elever føler seg respektert og inkludert, uavhengig av deres kulturelle og religiøse bakgrunn. Schjetne fremhever betydningen av å bevare minoritetsgruppers kulturelle identitet og å sikre deres respekt og anerkjennelse i undervisningen.

På den andre siden står Andreassen for en religionsvitenskapelig tilnærming som vektlegger objektivitet, kritisk tenkning og en analytisk forståelse av religion. Hans metode utfordrer den tradisjonelle positive fremstillingen av religion i norsk religionspedagogikk, og søker å oppmuntre elevene til å utforske og kritisk reflektere over ulike religiøse perspektiver. Ved å ta et utenfra-perspektiv på religion, mener Andreassen at undervisningen kan fremme en dypere forståelse av religionens komplekse rolle i samfunnet og individets liv.

Oppgaven drøfter også hvordan synspunktene til Den norske kirke og Den katolske kirke på homofili kan integreres i undervisningen. Den norske kirke har i nyere tid vist større åpenhet for LHBT+-personer, mens Den katolske kirke, styrt av Katekismen, opprettholder en mer tradisjonell holdning. Disse ulike synene illustreres blant annet gjennom uttalelser fra personer som Gunnar Stålsett, som har vært en forkjemper for LHBT+-rettigheter innen kirken, og den offisielle lære til Den katolske kirke.

Gjennom en kombinasjon av litteraturstudier, teoretiske analyser og praktiske eksempler, konkluderer oppgaven med at en balansert tilnærming som integrerer elementer fra begge pedagogiske strategier kan være mest effektiv. Ved å kombinere Schjetnes fokus på inkludering med Andreassens vektlegging av kritisk tenkning, kan lærere skape et læringsmiljø som både respekterer elevenes tro og oppfordrer dem til å utforske og utfordre ulike perspektiver. Dette vil kunne bidra til å fremme elevenes livsmestring ved å utvikle deres evne til kritisk refleksjon, samtidig som de føler seg anerkjent og respektert for sine personlige og kulturelle bakgrunner.

Oppgaven bidrar til den pedagogiske diskusjonen ved å vise hvordan man kan undervise om sensitive religiøse temaer på en måte som både fremmer inkludering og kritisk tenkning. Dette er essensielt for å støtte elevenes helhetlige utvikling og livsmestring i et mangfoldig og komplekst samfunn.

This master's thesis explores how various Christian views on homosexuality can be taught in a Norwegian classroom while simultaneously promoting students' life skills. Drawing on current pedagogical theories and practices, as well as Norwegian educational policy guidelines, the thesis aims to highlight both the academic and emotional aspects of teaching a topic that is often controversial and sensitive.

The research question is examined by comparing and discussing two central pedagogical approaches represented by Espen Schjetne and Bengt-Ove Andreassen. Schjetne advocates for an inclusive approach that considers students from conservative religious backgrounds, emphasizing the importance of recognition and respect for their beliefs. His method involves creating a learning environment where all students feel respected and included, regardless of their cultural and religious backgrounds. Schjetne highlights the significance of preserving the cultural identity of minority groups and ensuring their respect and recognition in education.

On the other hand, Andreassen supports a religious studies approach that emphasizes objectivity, critical thinking, and an analytical understanding of religion. His method challenges the traditional positive portrayal of religion in Norwegian religious education and encourages students to explore and critically reflect on different religious perspectives. By adopting an outsider perspective on religion, Andreassen believes that education can promote a deeper understanding of the complex role of religion in society and individual lives.

The thesis also discusses how the views of the Church of Norway and the Catholic Church on homosexuality can be integrated into teaching. The Church of Norway has recently shown greater openness towards LGBTQ+ individuals, whereas the Catholic Church, guided by the Catechism, maintains a more traditional stance. These differing views are illustrated through statements from figures like Gunnar Stålsett, who has been an advocate for LGBTQ+ rights within the church, and the official teachings of the Catholic Church.

Through a combination of literature reviews, theoretical analyses, and practical examples, the thesis concludes that a balanced approach integrating elements from both pedagogical strategies can be most effective. By combining Schjetne's focus on inclusion with Andreassen's emphasis on critical thinking, teachers can create a learning environment that respects students' beliefs and encourages them to explore and challenge different perspectives. This can help promote students' life skills by developing their ability to think critically while feeling recognized and respected for their personal and cultural backgrounds.

The thesis contributes to the pedagogical discourse by demonstrating how sensitive religious topics can be taught in a way that promotes both inclusion and critical thinking. This is essential for supporting students' holistic development and life skills in a diverse and complex society.