| dc.description.abstract | Oppstartsdato for Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden var 1. januar 2024. Reformens ambisjoner er å understøtte livslang læring og intensiverer arbeidet med å sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning for alle. Som karriereveileder vil Fullføringsreformen få stor betydning for hvordan jeg skal og bør utøve mitt arbeid i tett samarbeid med både elever og viktige samarbeidspartnere i og utenfor fylkeskommunen. Dette har derfor vært førende for de valgene jeg har gjort i mitt eget masterprosjektet.
For å besvare problemstillingen: «Hvilke forhold har betydning for hvordan lærlingene opplever overgangen mellom skole og arbeidsliv, og hva slags konsekvenser bør dette få for overgangsarbeidet?» valgte jeg ved bruk av kritisk utopisk aksjonsforskning å gjennomføre to fremtidsverksteder i egen fylkeskommune og på egen arbeidsplass. Fremtidsverksted som metode baserer seg på arbeidene til Jungk & Müllert. Det første fremtidsverkstedet ble gjennomført med 12 tidligere lærlinger, og målet var å få innblikk i deres behov og utfordringer i overgangen mellom skole og arbeidsliv. Det andre fremtidsverkstedet ble gjennomført med 14 deltakere i yrkesfagløpet for å se på hvordan de kunne bruke de tidligere lærlingenes innspill for å tilrettelegge for gode overganger.
Ved bruk av tematisk analyse kom jeg fram til fire grunnleggende behov som lærlingene har i overgangen fra skole til arbeidsliv. Disse fire grunnleggende behovene har jeg kategorisert som trygghet, oversikt, koordinering, læring, faglig utvikling og ansvar. Disse behovene ble utledet etter innspill fra de tidligere lærlingene i Verksted 1.
Overganger kan være vanskelige, men de kan også stimulere til ny utvikling og læring. Ved å bruke Banduras teori om «self-efficacy», DOTS-modellen til Watts & Law, og new-DOTS av Law ser jeg på hvordan denne overgangen kan brukes til læring og personlig utvikling. I tillegg ser jeg på overgangen i et sosialt rettferdighets-perspektiv ved hjelp av Sultanas tre diskurser innen karriereveiledningsfeltet.
Hovedfunnene i oppgaven viser at det som har størst betydning for lærlingene i overgangen mellom skole og arbeidsliv er en trygg og god veileder, og at dette også er avgjørende for lærlingenes trivsel, læring og faglig utvikling i bedriften. I tillegg har forhold som koordinering og oversikt i hverdagen avgjørende betydning. Mange av de forholdene lærlingene trekker fram utfordrer måten deltakerne i yrkesfagløpet samarbeider på, og viser at det er behov for mer oppmerksomhet rundt alle involverte parters arbeid med sosial rettferdighet i yrkesfagløpet.
Tittelen for oppgaven min «Tett på, men hva med etterpå?» spiller på at det er viktig at vi er tett på i selve overgangsfasen mellom skole og arbeidslivet. Det er avgjørende for at lærlingene klarer å møte sin nye læringsarena på en god måte, og det hviler et stort ansvar på skolenes forberedelser før lærlingene starter i en bedrift. Samtidig hviler det også et stort ansvar på hvordan bedriftene, opplæringskontorene, fag- og yrkeskopplæringsseksjonen i fylkeskommunen og alle andre samarbeidspartnere følger opp lærlingene på arbeidsplassen. Her er det et gjensidighetsforhold som fortsatt kan styrkes, og som forhåpentligvis kan bidra til økt læring og trivsel og færre avbrudd for lærlingene i årene fremover. Det som skjer «etterpå» og lærlingenes kvalifisering til fag- eller svennebrev, blir svaret på om vi som deltakere i yrkesfagløpet lykkes godt sammen. | |
