| dc.description.abstract | I Norge er rammeverket Kvalitet i karriereveiledningen lansert av et statlig direktorat (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2024). I rammeverket finner karriereveiledere konkrete verktøy som kan benyttes, blant annet for å skape læring hos personer som mottar karriereveiledning. Blant de læringsskapende verktøyene er en sentrering av samtale om muligheter og begrensinger i karriere. Enslige mindreårige flyktninger har kommet til Norge uten foreldre eller andre egne omsorgspersoner (Sayyad et. al., 2021, s. 123). I barnealder har de vært på flukt uten å ha omsorg og beskyttelse, og de etablerer et liv i et nytt hjemland i fravær av sine nærmeste. Det reiser et spørsmål om hvorvidt de enslige mindreåriges flukt og etablering i Norge utgjør en særegen livserfaring som gir premisser for karrieredeltakelse og er relevant i karriereveiledning. I denne undersøkelsen er data innsamlet i kvalitative semistrukturerte intervjuer med fire unge voksne menn som tidligere kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger. Intervjuene er gjennomført med fenomenologiske og hermeneutiske prinsipper. De fire unge mennene har fortalt om sine opplevelser av muligheter og begrensinger innenfor sine karrierer i Norge. Deres fortellinger utgjør undersøkelsens data som er tematisk analysert. Dataene er dessuten belyst ved begreper og perspektiver i karriereteorier hos Donald E. Super, Mark L. Savickas, Vance V. Peavy, John D. Krumbolz og i systemteori. Blant begrepene som blir benyttet er leverom, roller, selv, identitet, utforskning, instrumentell læring, assosiativ læring og kontekst. Det vises også at funn i denne undersøkelsen overensstemmer med funn i tidligere undersøkelser blant enslige mindreårige flyktninger innenfor andre fagfelt enn karriereveiledning. Funnene inneholder blant annet eksempler på at de enslige mindreårige flyktningene i en tidlig fase etter ankomst mangler ferdigheter i norsk språk og med dette mangler grunnlag for å utvikle et selv og en identitet som retter seg mot norskspråklige omgivelser. De ønsker å lære norsk språk i denne fasen, og anser språkferdighetene som grunnlag for all annen orientering og læring. Vi ser eksempler på at de senere i sin etablering i Norge innhenter praktisk hjelp i kommunale tjenestetilbud, hos venner, bekjente og frivillige organisasjoner. De innhenter hjelp til å finne jobb hos venner, og de innhenter informasjon hos fremmede. Noen av forskningsdeltakerne prioriterer arbeidsinntekt fremfor å fullføre videregående skole.
Nøkkelord: karriere, karriereveiledning, kvalitet i karriereveiledningen, enslige mindreårige flyktninger, grunnskole for voksne, Donald Super, Mark Savickas, Vance Peavy, John Krumboltz, systemteori | |
