"Hvorfor tror man at barn helst vil være hjemme?"

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt skolevegring og skole-hjem-samarbeid i skolevegringssaker med problemstillingen «Hvilke opplevelser og refleksjoner har foreldre og fagpersoner i skolen om skolevegring og skole-hjem-samarbeid i skolevegringssaker?». Formålet med studien er å få et innblikk i hvordan skolevegringssaker oppleves for de involverte partene og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole har fungert. Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med tre foreldre og ett fokusgruppeintervju med fagpersoner i skolen. Jeg har valgt å intervjue både foreldre og fagpersoner i skolen med erfaring med skolevegring da jeg ønsker å danne meg et helhetlig bilde av sakenes kompleksitet. Målet med denne tilnærmingen har vært å få innsikt i hvilke utfordringer som kan oppstå, og hvilke opplevelser og refleksjoner som er tilknyttet disse sakene. Funnene indikerer at det er manglende kunnskap og kompetanse om skolevegring i skolen, noe som igjen kan være med å påvirke samarbeidet mellom hjem og skole. Foreldrene opplever at skolen ikke klarer å møte barna deres og blir møtt med fordommer. Fagpersonene kjenner på en faglig usikkerhet knyttet til dette med skolevegring og opplever skolevegring som noe stort og komplekst. De opplever også at samarbeidet kan være krevende i slike saker og de ønsker å strekke seg langt for å kunne hjelpe barna, men at de kan kjenne på usikkerhet grunnet en opplevelse av manglende kunnskap i møte med skolevegringssaker. Funnene indikerer et behov for økt kollektiv kunnskap og kompetanse om skolevegring i skolen. En slik kompetanseheving vil igjen trolig kunne ha positivt effekt på skole-hjem-samarbeidet i skolevegringssaker.