| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å løfte perspektiver rundt voksnes jobbmobilitet opp mot begrepet fastbrenthet i arbeidslivet. Dette har blitt gjort gjennom å vise hvilken forståelse og erfaring karriereveiledere i ulike sektorer har gjort seg i møte med veisøkere som har et arbeidsforhold de ønsker seg bort i fra. Jeg har forsøkt å få svar på følgende problemstilling:
Basert på fire karriereveilederes forståelse og erfaring:
* Hvordan fører karriereveiledning til mobilitet i arbeidslivet?
* Hvilke refleksjoner gjør karriereveilederne seg om begrepet fastbrenthet?
For de fleste mennesker er det god helse i å være i jobb. I strategi for fagfeltet arbeid og helse kan vi lese at å være i arbeid blant annet kan gi mestring, deltakelse, tilhørighet og økonomisk sikkerhet (Arbeid – og velfredsdirektoratet & Helsedirektoratet, 2021). Etter lang tid i et arbeid, og dersom det er ulike forhold som gjør at man ikke opplever disse positive effektene av arbeid, kan man ha et ønske om å bytte arbeidsplass eller yrke. Hvis denne opplevelsen vedvarer, eller man ikke klarer å gjøre noe med det, kan det betegnes som begrepet fastbrenthet. Innelåsning i karrieren kan være et annet begrep for dette, det samme kan fastlåst eller det engelske begrepet career stuckness være. Fastbrenthet blir av opphavsmannen, den svenske innovatøren Torild Carlsson, definert som noe som kan oppstå når arbeidsoppgaver ikke lenger samsvarer med interesser, evner eller ønsker. Og at behov for trygghet blir et hinder i å gjøre noe med situasjonen. Ifølge Carlsson kan fastbrenthet over tid føre til helseutfordringer, og mulig sykefravær (Carlsson, 2020).
Jeg ønsket med denne studien å undersøke hvilken forståelse karriereveiledere i ulike sektorer, som alle veileder målgruppen, har om sammenhengene mellom mobilitet og karriereveiledningens betydning. I tillegg var jeg nysgjerrig på hvilke tanker intervjupersonene gjorde seg i møte med begrepet fastbrenthet.
Dette forskningsprosjektet har vært en fenomenologisk studie med kvalitative intervjuer av fire karriereveiledere, utført høsten 2022. I analysen av intervjuene har jeg jobbet induktivt med tematisk analyse slik det er beskrevet av Braun & Clarke (2006).
Teorier som har vært med på å underbygge funn og drøfting i denne oppgaven er Sultanas diskurser om karriereveiledning basert på de tre perspektivene til Habermas, teknokratisk, humanistisk og emansipatorisk tilnærming. Videre har karriereteoriene til Super, Holland, Krumboltz og Gelatt, samt helsefremmende tankesett av Antonovsky, vært med på å underbygge og forstå ulike spenninger som blir drøftet i oppgavens diskusjonsdel.
Funnene i oppgaven blir presentert under to hovedtema. Det første tema er karriereveiledningens betydning for mobilitet i arbeidslivet. Oppsummert viser funnet at karriereveiledning har stor betydning for målgruppa, og at veiledningen som oftest fører til mobilitet for veisøker; enten i form av jobb-bytte eller kompetanseheving som kan føre til nye muligheter. Det kan også være en indre mobilitet, enten i form av bedre dialog og nye oppgaver på arbeidsplassen, eller nye tanker om det å bli værende. Kompetanse, alder, livssituasjon, type jobb og helsemessig fungering er forhold som spiller inn på veisøkernes opplevelse av valgmuligheter. Refleksjon, relasjon, bruk av verktøy og synliggjøring av individets ansvar er det som gjør karriereveieldning betydningsfullt for å muliggjøre mobilitet.
Det andre tema handler om begrepet fastbrenthet. Tre av fire intervjupersoner hadde hørt begrepet før. De tre som hadde hørt det, likte det, og mente det burde bli mer kjent, i et forebyggende perspektiv. Ingen ønsket å bruke det som et begrep til nærmest å fortelle veisøker at hen har blitt fastbrent.
Den fjerde intervjupersonen mente det hadde en negativ klang, og kunne være en form for skremselspropaganda dersom det ble mer kjent.
Alle fire mener det er stort potensiale i å gjøre tilbudet om karriereveiledning mer kjent for målgruppa, slik at flere kan benytte tjenestene i karriereveiledning i et forebyggende perspektiv, og for at arbeidstakere skal kunne mestre og ha en livslang karriere. | |
