Nye betegnelser foreslås i Ny opplæringslov (NOU 2019: 23). En Foucault-inspirert tilnærming til diskursanalyse

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er spesialpedagogikk og endringer i norsk utdanningspolitikk.

I denne masteroppgaven har jeg anvendt en Foucault-inspirert tilnærming til diskursanalyse, for å undersøke hvorledes betegnelsene tilpasset opplæring, intensiv opplæring, spesialundervisning, universell opplæring, forsterket innsats og individuell tilrettelegging presenteres i Ny opplæringslov (NOU 2019: 23). Dette dokumentet danner hovedgrunnlaget for uthenting av empiri. Inspirert av forskningsarbeidet til Mausethagen og Granlund (2012), samt Stenersen og Prøitz (2020) anvendes det i denne masteroppgaven analytiske verktøy for å avdekke hvorledes betegnelsene presenteres og disse er: nodalpunkt, ekvivalens- og differenskjeder. Disse verktøyene bidrar til å identifisere hvorledes tekstens betegnelser presenteres, og hva de beskrives å være lik og ulik.

Formålet for masteroppgaven har vært å drøfte hvordan de nye betegnelsene: Universell opplæring, forsterket innsats og individuell tilrettelegging presenteres i Ny opplæringslov (NOU 2019: 23), og hvorvidt disse kan knyttes til visse politiske ideer, og reflektere over årsakene til hvorfor de presenteres på denne måte. Et av mine sentrale funn viste at var vanskelig å avdekke et klart skille mellom betegnelsenes ekvivalens- og differenskjeder. Dette kan forklares ved at de nye betegnelsene, beskrives å være synonym-ord til de som skal erstattes. Videre kan bruken av verdiladede ord og beskrivelsesmåter opprettholde den allmenne oppfatning og forestilling, om hvordan dagnes og nye betegnelser skal oppfattes. Det vises til andre nordiske land som har redusert antallet elever med spesialundervisning. En ytterligere reduksjon i det spesialpedagogisk undervisning i Norge, kan mulig fremmes gjennom den politiske idéen om et «inkluderende læringsfellesskap» (inclusive education).

Gjennom diskursanalysen har jeg sett at politiske nyordsutviklinger og politiske betegnelser kan fungere som en form for et politisk måleinstrument, et barometer, som gjenspeiler politiske og idémessige strømninger for tiden og samfunnet de inngår i. På denne måten blir NOUér en viktig premissleverandør for hvorledes man ønsker at offentligheten skal oppfatte og forstå hvordan noe er og hvordan noe bør være i samfunnet.

The topic of this master's thesis is special education and changes in Norwegian educational policy. In this thesis, I have used a Foucault-inspired approach to discourse analysis to investigate how the terms adapted education, intensive education, special education, universal education, enhanced efforts, and individual accommodations are presented in the New Education Act (NOU 2019: 23). This document serves as the main basis for the empirical data. Inspired by the research of Mausethagen and Granlund (2012), as well as Stenersen and Prøitz (2020), this thesis uses analytical tools to uncover how the terms are presented and these are: nodal points, equivalence, and difference chains. These tools help to identify how the text's terms are presented and what they are described as being similar and different to.

The purpose of the thesis has been to discuss how the new terms: Universal education, enhanced efforts, and individual accommodations are presented in the New Education Act (NOU 2019: 23), and whether they can be linked to certain political ideas and reflect on the reasons for why they are presented in this way. One of my key findings was that it was difficult to uncover a clear distinction between the equivalence and difference chains of the terms. This can be explained by the fact that the new terms are described as synonyms for the ones they are to replace. Furthermore, the use of value-laden words and descriptions may maintain the general perception and idea of how current and new terms should be perceived. Reference is made to other Nordic countries that have reduced the number of students with special education. A further reduction in special education in Norway may possibly be promoted through the political idea of an "inclusive learning community" (inclusive education).

Through discourse analysis, I have seen that political neologisms and political terms can function as a form of political measurement instrument, a barometer, reflecting the political and ideological currents of the time and society they are part of. In this way, NOUs become an important premise provider for how the public is to perceive and understand how something is and how something should be in society.