Dataspill som tiltak for motivasjon og optimalisering av iboende læringspotensial for elever med ADHD. En Scoping Review

Abstract

Arbeidslivets stadig endrede kunnskapskrav i dagens informasjonssamfunn har ført til tøffe kvalifiseringskrav. Som et resultat av endringene i arbeidslivet har sysselsettingen av ufaglærte uten endt videregående skole gått drastisk ned. I Fafo-rapporten (Hernes, 2010) presiseres det at det å ikke skaffe seg utdanning vil bety at du stiller deg utenfor 95% av arbeidsmarkedet. Det er estimert at 19 prosent av dagens ungdom ikke fullfører videregående opplæring i løpet av fem til seks år ifølge ferske tall fra (Statistisk Sentralbyrå, 2023). På generell basis er det en klar sammenheng mellom manglende faglig motivasjon og fravær og frafall i skolen (Kearney, 2008b). Frafall i videregående skole og dårlig skoleutfall viser seg dessuten å være langt høyere blant ungdom med ADHD sammenlignet med jevnaldrende (Barkley et al., 2008; Dupaul & Power, 2008; Fredriksen et al., 2014). Skolen regnes som et av de svakeste områdene for elever med ADHD og blant de mest utbredte risikoene forbundet med det å ha ADHD (Barkley et al., 2008). Selv om elever med ADHD er like godt utrustet evnemessig som sine jevnaldrende uten diagnoser, vil denne gruppen forstyrres både skolefaglig og sosialt (Utdanningsdirektoratet, 2006). Som følge av blant annet svekkelse i deres eksekutive funksjoner, vil disse elevene generelt slite med motivasjon for lærestoff som ikke er av naturlig interesse for dem, og kan derfor ofte underprestere i forhold til sine intellektuelle evner (Barkley, 1997; Barkley, 2011; Barkley et al., 2008; Brown, 2005; Brown, 2006; Dupaul & Power, 2008). Frafallet i skolen for denne spesifikke elevgruppen kan dermed ikke settes i sammenheng med verken sviktende intellektuelle evner eller latskap.

Det finnes ingen kur for ADHD, men vanskene knyttet til tilstanden kan bli betydelig forbedret med riktig behandling som sikter til å redusere symptomer og bedre funksjon i hverdagen. Databaserte programmer for kognitiv trening har som hensikt å forbedre eksekutive funksjoner og redusere symptomer hos barn med ADHD. Det utvikles og prøves til stadighet ut nye spill og programmer for kognitiv trening, men resultater fra studier varierer, og fremdeles finnes det ikke tilstrekkelig med empirisk forskning som med sikkerhet kan konkludere med at denne metoden bør anbefales for behandling av barn med ADHD (Helsedirektoratet, 2016). Det høye frafallet i videregående skole for elever med ADHD sammenlignet med deres nevrotypiske jevnaldrende er bekymringsverdig. I denne studien ønsker jeg å belyse den nåværende kunnskapsstatusen på dette området så vel som identifisere mulige kunnskapshull og eventuelle behov for videre forskning. Jeg har derfor valgt å benytte litteraturstudie, nærmere bestemt en scoping review som metode.

The constantly changing knowledge requirements of working life in today's information society have led to tough qualification requirements. As a result of the changes in working life, the employment rate of unskilled workers without finishing high school has fallen drastically. The Fafo report (Hernes, 2010) emphasises that not acquiring an education will mean that you are excluded from 95% of the labour market. It is estimated that 19 per cent of today's youth do not complete upper secondary education within five to six years according to recent figures from (Statistisk Sentralbyrå, 2023) In general, there is a clear correlation between lack of academic motivation and absence and dropout rates in school (Kearney, 2008b) Moreover, high school dropout rates and poor school outcomes are found to be far higher among adolescents with ADHD compared to their peers (Barkley et al., 2008; Dupaul & Power, 2008; Fredriksen et al., 2014) School is considered one of the weakest areas for students with ADHD and among the most prevalent risks associated with having ADHD (Barkley et al., 2008) Although students with ADHD are just as well equipped in terms of ability as their peers without diagnoses, this group will be disturbed both academically and socially (Utdanningsdirektoratet, 2006) As a result of, among other things, impairment in their executive functions, these students will generally struggle with motivation for learning material that is not of natural interest to them, and may therefore often underperform in relation to their intellectual abilities (Barkley, 1997; Barkley, 2011; Barkley et al., 2008; Brown, 2005; Brown, 2006; Dupaul & Power, 2008) Thus, school dropout rates for this specific group of students cannot be linked to either declining intellectual ability or laziness.

There is no cure for ADHD, but the difficulties associated with the condition can be significantly improved with the right treatment aimed at reducing symptoms and improving everyday functioning. Computerized cognitive training programs aim to improve executive functions and reduce symptoms in children with ADHD. New games and programmes for cognitive training are constantly being developed and tested, but results from studies vary, and there is still insufficient empirical research to conclude with certainty that this method should be recommended for the treatment of children with ADHD (Helsedirektoratet, 2016) The high dropout rate in high school for students with ADHD compared to their neurotypical peers is worrying. In this study, I wish to shed light on the current state of knowledge in this area as well as identify possible knowledge gaps and any need for further research. I have therefore chosen to use a literature review, more specifically a scoping review as a method.