| dc.description.abstract | Denne avhandlingen tar utgangspunkt i en undersøkelse gjennomført blant lærere i grunnskolen i Hamar kommune. I undersøkelsen ble lærerne stilt en rekke påstander knyttet til digital kompetanse, bruk av digitale verktøy i undervisningen, og andre påstander som naturlig falt under disse områdene. I denne avhandlingen fokuserer jeg på hvordan lærerne vurderer egen digital kompetanse, og hvilke sammenhenger dette har for bruken av digitale verktøy i klasserommet, med særlig søkelys på læringsbrett. Studien viser at mange lærere opplever å ha den digitale kompetansen de trenger for å bruke læringsbrett, men at det er stor variasjon i hvordan lærerne vurderer bruken som hensiktsmessig for elevenes læringsutbytte, og hvordan de vurderer verdien av å bruke læringsbrettet i egen planlegging og tilrettelegging av undervisning. Denne vurderingen knyttes opp mot blant annet TPACK-modellen, samt Hubert L. Dreyfus og Stuart E. Dreyfus sin modell for tilegnelse av kompetanse. I denne drøftingen kommer det frem at det kanskje eksisterer en misoppfatning av hva det vil si å være digitale kompetent, og hvilke kriterier lærerne vurderer egen kompetanse ut ifra. Mange av lærerne vurderer digitale verktøy som positivt for den delen av arbeidet som foregår utenfor klasserommet, men vurderer utbyttet elevene har av digitale verktøy som lav. Avhandlingen konkluderer med at det kan virke som om mange lærere ikke er digitale kompetente nok til å kunne utnytte digitale verktøy på en god måte i undervisningen, og at dette kan ha sammenheng med hva lærerne selv legger i det å være digitale kompetent. I datamaterialet viser det seg enkelte funn som kan knyttes opp mot digitale verktøy og motivasjon. Denne avhandlingen går ikke videre inn på disse funnene, men kommenterer at dette kan være et utgangspunkt for videre studier. | en_US |
