| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg hvordan de som underviser i seksualitetsundervisining på norske ungdomsskoler kan risikere å undertrykke minoriteteselevers verdier når de underviser i et kulturelt mangfoldig klasserom. Dette gjøres gjennom problemstillingen; verdier i risiko når det gjennomføres seksualitetsundervisning. Med bakgrunn i sosialkonstruktivismen, er det gjennomført kvalitative intervjuer for å bli kjent med respondentenes kunnskap og erfaringer med å undervise i seksualitet og hvordan de tilrettelegger for minoriteteselever.
Problemstillingen støtter seg til forskerspørsmålene: Hvordan presenterer vi homofili i undervisningen? Hvilke verdier risikerer vi å gi elevene når pornografien overtar som underviser i seksualitet? Og klarer de voksne som underviser om seksualitet, å sette sine egne verdier til side for å gi plass til elevenes?
I et kulturelt mangfoldig klasserom, vil det være en bred representasjon av ulike kulturer og minoriteter. Dette kan vises gjennom etnisitet, seksualitet, religion og livssyn, eller kjønnsidentitet. Gjennom en tematisk analyse av svarene fra respondentene, vil oppgaven gå nærmere inn på hvordan de seksuelle skriptene og underviserens egne verdier står i en maktposisjon for å reprodusere underviserens egne verdier fremfor å gi plass til elevenes.
Det er et sentralt tema å se på språkbruk når man benytter en sosialkonstruktivistisk tilnærming. Her vil også oppgaven vise at til tross for undervisernes arbeid med å motarbeide trakassering av skeive elever, er ordet «homo» fortsatt et av de mest brukte skjellsordene blant elevene. Når en seksuell legning deler samme negative fortegnelse som et skjellsord, vil dette skape ytligere marginalisering av eleven. Det samme kan vi se når elever fra konservative religiøse hjem har verdisyn som sier at homofili er syndig eller ikke ønskelig. Den som da har seksualitetsundervisningen må da finne en måte å balansere undervisningsmetoden sin slik at begge elevene føler seg ivaretatt. Dette er en kompetanse som underviserne forteller at de mangler fra egen utdanning, ikke har fått tilbud om i ettertid, men ønsker å få. | |