"Venner er kanskje litt overdrevent?": Samarbeid om Recovery-prosesser og kunnskapsutvikling i psykisk helsearbeid med ungdom

Abstract

I avhandlingen har jeg sammen med fagpersoner, ungdommer, foreldre og andre forskere utviklet vitenskapelig kunnskap i psykisk helsearbeid med ungdom. Ved bruk av samarbeidsbasert kunnskapsutvikling i dialogiske prosesser har jeg gjennom tre delstudier utforsket hvordan vi kan forstå samarbeid om Recovery-prosesser og kunnskapsutvikling med ungdom og foreldre. Dette har jeg gjort sammen med andre forskere og med medforskere som hadde erfaringer med psykisk helsearbeid. Vi har undersøkt og utviklet kunnskap om fagpersoners, ungdommers og foreldres egne erfaringer med samarbeid om Recovery-prosesser. Videre har vi utviklet kunnskap om samarbeidsbasert kunnskapsutvikling. Gjennom samarbeid i dialogiske prosesser fikk flere stemmer rom i kunnskapsutviklingen.

Med utgangspunkt i et sosialkonstruksjonistisk vitenskapsteoretisk rammeverk valgte vi tilnærminger for prosjektet som muliggjorde kunnskaping i dialoger med utgangspunkt i deltakernes erfaringer. Forskningsprosjektet ble derfor gjennomført med samarbeidsbasert forskningsmetodologi med kvalitative metoder. Samarbeidsbasert forskning antas å være særlig hensiktsmessig i prosjekter som fokuserer både på å utvikle kunnskap og ny praksis samtidig.

Forskningsprosjektet ble gjennomført i en mellomstor norsk kommune. For å undersøke samarbeid om Recovery-prosesser og metoder for samarbeidsbasert forskning ble et ambulant psykisk helseteam i kommunen valgt som samarbeidspartner. Teamet arbeidet med ungdom fra 13 til 23 år og deres pårørende og nettverk. Målgruppen for teamets arbeid var unge som strevde i hverdagen på grunn av psykiske og sosiale vansker. Teamet jobbet med å gi støtte til ungdom for å tilrettelegge for aktiviteter som skole eller arbeid.

Kunnskap utviklet i de to første delstudiene omhandlet samarbeid om Recovery- prosesser. Begge studier vier fokus til relasjoner og at samarbeid rundt ungdommers mål er betydningsfullt i Recovery-prosesser. Videre at relasjonene må bygges på fleksibilitet og i nært samarbeid som utvikles i dialoger. Videre ble det utviklet kunnskap som dreide seg om forståelsen av profesjonalitet og nærhet og distanse i relasjonene i samarbeid om Recovery-prosesser. Det å bli likt av fagpersoner man samarbeidet med, ble løftet frem av både ungdom og foreldre som en viktig komponent i samarbeid om Recovery- prosesser. Ungdommene hadde vansker med å finne et ord for de gode samarbeidsrelasjonene, og lurte på om det kunne minne om en venn. Nærhet i relasjoner kan oppfattes som noe som står i motsetning til profesjonalitet som psykisk helsearbeider. Gjennom forskningsprosjektet har vi dermed utviklet kunnskap som forteller noe om viktigheten av nære møter, om å søke og finne gjenkjennelse og bygge ned stivbeint forståelse av profesjonalitet.

I siste delstudie sto samarbeid om kunnskapsutvikling i fokus der ulike tilnærminger for å understøtte likeverdige relasjoner i samarbeidet utgjorde kunnskap som ble utviklet. Vi utviklet kunnskap som viser at det kan være utfordrende å få frem alle stemmer i dialoger, der deltakerne i dialoger søker mot konsensus heller enn å holde på egne standpunkter. Søken mot konsensus kan også forstås som noe som ble til gjennom flerstemthet.

Samlet dreier kunnskap utviklet gjennom avhandlingen seg om relasjoner i samarbeid både om Recovery prosesser og om kunnskapsutvikling i psykisk helsearbeid med ungdom, der ulike erfaringer gis plass. Kunnskap utviklet i forskningsprosjektet kan indikere behov for å videreutvikle praksiser og kunnskapsutvikling innen psykisk helsearbeid med ungdom rundt følgende temaer: - Bruk av sosialt gruppearbeid i psykisk helsearbeid med ungdom - Praksiser som fremmer samarbeid i nære relasjoner i psykisk helsearbeid med ungdom - Fagpersoners bruk av egne erfaringer i psykisk helsearbeid med ungdom - Videreutvikling av metoder for samarbeidsbasert forskning