| dc.description.abstract | Mental helse viser seg å være nært knyttet til menneskers selvverd (Kuster et al., 2012). Selvverd kan derfor ses på som en viktig faktor for elevers psykiske helse. Livsmestring kom inn i den overordnete delen av læreplanen i 2020 (Kunnskapsdepartementet, 2017). Å oppleve at man har en verdi som menneske, kan tenkes å være en faktor for å mestre livet. Lærer-elev relasjonen viser seg å ha uante konsekvenser ved at læreren kan være en beskyttelsesfaktor eller en risikofaktor for elevers selvverd, men også psykiske helse (Krane et al., 2016). Denne oppgavens formål er å utforske hvilke faktorer i lærer-elev relasjonen som kan påvirke elevers selvverd.
De foresattes rolle for barns emosjonelle utvikling er viet stor oppmerksomhet i utviklingspsykologien. Foresattes rolle har stor betydning for barnets følelser om seg selv og verden. I dag lever vi i et samfunn hvor barns oppvekst i stor grad er institusjonalisert. Barn oppholder seg nesten like mange våkne timer i formelle institusjoner som skolen, som de gjør hjemme. Det kan derfor tenkes at relasjonene i skolen har en større betydning på elevers emosjonelle utvikling enn før. Det teoretiske rammeverket tar derfor utgangspunkt i utviklingspsykologiske teorier som Bowlbys teori om tilknytning og indre arbeidsmodeller og Meads teori om selvet. Rammeverket inneholder også Sommerschilds vilkår for mestring, samt Honneth og Schibbye’s perspektiver på anerkjennelse.
I masterundersøkelsen ønsker jeg å løfte frem stemmene til elever som strever i skolen. Fortellingene til elevene ble samlet inn gjennom kvalitativt semistrukturert livsverden intervju. Historiene ble fortalt av fire elever i alderen 9-14 år som opplever at de strever i skolen. Dataene ble tematisk analysert og presentert som funn gjennom kombinerte narrative fremstillinger basert på sitater fra informantene. Funnene viser til at elevene opplever lærer-elev relasjoner som kan tenkes å være en risiko for deres selvverd. I diskusjonen knytter jeg disse opp mot det teoretiske rammeverket og ser deres beskrivelser i lys av hvilke faktorer i relasjonen til lærer som kan påvirke deres selvverd. Avslutningsvis presenteres de sentrale funnene opp mot tidligere forskning, studiens reliabilitet og validitet, og undersøkelsens videre implikasjoner. | |