| dc.description.abstract | Nasjonale undersøkelser og rapporter viser til det faktum at det tar mange år å avdekke tilfeller hvor barn blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, og at voksne ikke har sett symptomene. Barn skal ha trygge liv, likevel er vold og seksuelle overgrep mot barn et samfunnsproblem (Barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014). Bekjempelsen av dette er ikke en privatsak, men omhandler alle fagpersoner som jobber med barn. Utredningene Svikt og svik (NOU, 2017:12, s. 11) trekker frem viktigheten av å snakke med barn om ting som omhandler dem, men utredning viser til det faktum at dette i stor grad er fraværende i institusjoner som skal være barns sikkerhetsnett, slik som barnehage og skole. Gjennomsnittstiden mellom første gang ofre opplevde overgrep og første gang de fortalte om det var 17,2 år (Steine et al., 2016). Noe som betyr at mange barn som blir utsatt for overgrep, ikke blir oppdaget mens overgrepene fortsatt finner sted og heller forteller om det selv i voksen alder. Barnet har rett til at de instanser som har ansvaret for barns omsorg og beskyttelse, følger lover og regler fastsatt av myndighetene, at de får uttrykke sin mening om ting som omhandler dem selv og å bli beskytte mot alle former for vold og overgrep (Barnekonvensjonen, 1989). “Tillit er bærebjelken i alle relasjoner” (Spurkeland, 2020, s. 37) og trengs for å kunne ha gode samtaler med barn om alvorlige saker. Læringsverktøyet Snakkemedbarn.no (RVTS, 2023), ble påbegynt i 2015 i regi av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn (Fafo, 2022, s. 10).
Med bakgrunn i dette har jeg valgt å undersøke problemstillingen: «Hvordan opplever fagpersoner at de får øvd på å etablere tillit i samtaler med barn, ved bruk av simuleringsspillet Snakkemedbarn.no (RVTS, 2023)?». Jeg tok i bruk kvalitativ metode hvor jeg intervjuet 7 fagpersoner som hadde erfaring med simuleringen Snakkemedbarn.no (RVTS, 2023) for å forsøke å undersøke problemstillingen.
Hovedfunnene fra studien er: Fagpersonene opplevde størst nytteverdi i bevisstgjøringen simuleringen ga, erfaringen av hvor ubehagelig det kan være og at man kan øve seg på å håndtere egne følelser. Det kan virke som fagpersonene ikke lærer så mye om kroppsspråk ved å bruke simuleringen, selv om nonverbal kommunikasjon er viktig i anerkjennelse i bekymringssamtaler med barn. Hva man får ut av å benytte seg av simuleringen handler om spillerens iboende engasjement og tidligere erfaringer. Fagpersonene opplever at simuleringen gir størst utbytte som supplement til arbeidserfaring og utdanning. Fagpersonene etterspør kompetanse på hvordan man snakker med barn om alvorlige temaer. Snakkemedbarn.no (RVTS, 2023) kan ikke bli brukt som en fasit i samtaler med barn. Samtalens fysiske aspekter kan påvirke samtalen både positivt og negativt, men det får de ikke øvd på. | |
