| dc.description.abstract | interesse er en følelse av tiltrekning eller nysgjerrighet rundt en bestemt aktivitet, emne eller fagfelt (Hidi & Renninger, 2006, s.112). Jeg har gjennom denne studien forsøkt å finne årsaker til hvordan interesseutviklingen kan påvirkes, siden interesse viser å ha stor påvirkning på hvor mye man lærer i undervisningen (Hidi & Renninger, 2006, s.113). Området jeg har valgt å undersøke om kan påvirke elevenes interesse er utforskende undervisning, hvor bruken av konkretiseringsmateriell er i fokus. Jeg valgte også å gjennomføre studien på ungdomstrinnet, siden det er her bruken av disse ofte avtar (Swan & Marshall, 2010, s.18). Problemstillingen som drøftes i denne oppgaven er følgende:
På hvilken måte kan bruk av konkreter i matematikkundervisningen påvirke interessen til elever på ungdomstrinnet?
For å samle inn data til oppgaven er det blitt gjennomført et kvasieksperiment, hvor to 9.klasser ble delt opp i to, for å delta i ulike undervisningsopplegg; et hvor undervisningen er nokså tradisjonell (tavleundervisning og arbeid med oppgaver i mattebok), og ett hvor elevene skal arbeide praktisk med konkreter. Denne formen for forskningsarbeid som er beskrevet over er hva man kan kalle for pedagogisk designforskning (Bjørndal, 2013, s. 245). Dette går ut på å utvikle, prøve ut og evaluere hvordan et undervisningsopplegg fungerer i klasserommet, med et mål om å gjøre undervisningen bedre. Det ble også gjennomført en kartleggende spørreundersøkelse i forkant og et intervju av hver enkelt elev i etterkant av undervisningen, for å kunne bruke elevenes subjektive opplevelse som datamateriale.
I analysen kom jeg frem til syv faktorer som gjorde at enkelte elever syntes den konkrete timen var morsommere enn undervisningen de var vant med. Disse syv faktorene var konkretene i seg selv, gruppearbeid, mindre gruppe elever i klasserommet, praktisk arbeid/aktivitet, variasjon fra den undervisningen de vanligvis har, økt mestringsfølelse og økt autonomi. Gjennom drøftingsdelen av oppgaven ble det så vurdert på hvilken måte konkreter bidro til interesseutvikling innenfor hver kategori. Både praktisk arbeid, variasjon, mestring og autonomi viser seg her å kunne knyttes opp mot konkretiseringsmateriellet. | |
