| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan omvendt undervisning i matematikk kan legge til rette for at den tilpassede opplæringen blir positivt påvirket i det ordinære klasserommet, og hvordan hjemmearbeidet i metoden kan være med på å legge opp til dette. Hensikten med oppgaven er å få et innblikk i matematikklæreres erfaring med metoden, og undersøke om omvendt undervisning gir muligheter for å bedre den tilpassede opplæringen i matematikk. Denne studiens problemstilling er: I hvilken grad kan omvendt undervisning i matematikk påvirke mulighetene for tilpasset opplæring i det ordinære klasserommet? I denne studien er det benyttet en kombinert metode der respondenter har besvart et spørreskjema med både åpne og lukkede spørsmål. Ved å benytte en kombinert metode vil vi kunne belyse problemstillingen ved hjelp av både kvantitative og kvalitative data innhentet gjennom spørreskjema, slik som Dalland og Andersson-Bakken viser til (2021, s. 49). De innsamlede dataene er kodet og kategorisert ved hjelp av en deskriptiv analyse med en pragmatisk tilnærming. Gjennom koding og analysering har vi sett på tendenser og sammenhenger mellom respondentene. Disse resultatene er videre sett i lys av relevant teori som omhandler blant annet lovverk, læreplanen og rammefaktorer for omvendt undervisning. Studien bidrar derfor til å se om metoden oppleves slik som teorien tilsier, og om den er i tråd med LK20. Dataene i denne studien viser den subjektive oppfatningen matematikklærere har ved bruk av metoden, og hvilke fordeler og ulemper de selv mener metoden gir. Resultatene viser tendenser til at de respondentene som ikke lenger benytter seg av omvendt undervisning ikke har lykkes med deler av gjennomføringen som foreligger i metoden. Resultatene viser også at de respondentene som fortsatt benytter metoden lykkes med gjennomføringen av hjemmearbeid, og at dette frigir tid i klasserommet som kan benyttes til tettere oppfølging og ulike læringsaktiviteter, i tillegg til at hjemmearbeidet genererer innsikt i elevenes faglige nivå. Dette kommer også til uttrykk i teorien, der den frigjorte tiden kan benyttes for å nå enkeltelever i større grad. På bakgrunn av dette kan læreren tilrettelegge hjemmearbeid og undervisning som gir mulighet for veiledning på elevens nivå. | |
