| dc.description.abstract | Denne avhandlingen handler om hvilke metoder lærere bruker i vurderingsarbeidet sitt for å sikre progresjon hos elevene, og rutinene lærere har, med tanke på tidsbruk per elev og omstendigheter rundt hvordan lærere driver sitt vurderingsarbeid. Dermed er effektivitetsbegrepet todelt, både hvor effektive metodene til lærerne er for å sikre progresjon, og hvor tidseffektive lærere er i vurderingsarbeidet sitt. Tidligere forskning på vurdering viser hvordan bruk av ulike vurderingstyper og vurderingssituasjoner kan øke forståelsen for faget, og dermed sikre faglig progresjon hos den enkelte elev. Tidligere forskning legger blant annet til grunn at vurderinger må inneholde tilbakemelding og fremovermelding, være konkrete og forståelige for å ha effekt til elevers faglige progresjon. Bakgrunn for valget av temaet er at matematikk er det basisfaget norske elever får lavest resultater på nasjonale prøver og i standpunktkarakter. Egen interesse og refleksjon rundt at vurdering kan bidra til å øke elevers kompetanse og motivasjon i faget er også en del av bakgrunnen for avhandlingen. Avhandlingen bygger på intervju med fire lærere som alle underviser, og har vurderingsansvar, i matematikk. Datainnsamlingen er gjennomført i en fenomenologisk tilnærming der jeg har søkt etter forståelse gjennom matematikklærernes erfaringer og historier om vurdering som verktøy for å påvirke elevers progresjon.
Avhandlingens viktigste funn er at elever som allerede befinner seg på høy måloppnåelse i matematikk er de som i størst grad tar i bruk vurdering med fremovermeldinger fra lærere i sitt videre arbeid med faget. Elever som er på lav eller middels måloppnåelse bruker disse i mindre grad, og er mer opptatt av hvilken karakter de har fått, og ser sjeldent på vurderingen som er gitt etter å ha fått vite karakteren. Videre er andre funn at lærere bruker ulike grep for å sikre progresjonen til elevene i matematikk. Disse grepene er hvordan de gir tilbakemeldinger og fremovermeldinger, veiledning av elever for bruk av vurdering, å involvere foresatte, å ikke gi elevene tallkarakterer, og hvordan tilpasset opplæring og relasjoner brukes som verktøy for å sikre progresjon gjennom vurdering. Det siste sentrale funnet er ulike problematiserte momenter i krav til god vurdering, og tilgjengelig tid i årsverket lærere har. | |
