| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven forsker på praktisk arbeid, og hvordan en lærer på mellomtrinnet støtter den praktiske undervisningsmetoden. Tidligere forskning på naturfagsklasserommet viser at den mest praktiserte undervisningsmetoden er helklasseundervisning. Dette samsvarer ikke med kunnskapsdepartementets forskrift som omhandler større vektlegging på naturvitenskapelige metoder, ved å benytte seg av utforskende og praktisk arbeid. Internasjonale undersøkelser som TIMSS og PISA melder også at elevenes naturvitenskapelige ferdigheter og prestasjoner har sunket fra barnetrinnet til ungdomstrinnet, og at det er så mye som én av fem norske elever som ligger på et lavt nivå i naturfag. På bakgrunn av dette vil denne studien også inkludere lærerens refleksjoner i etterkant av undervisningen. Dette gjøres for å kunne belyse lærerens erfaringer og forståelse av praktisk arbeid, og tolkningene hans av elevenes utbytte av den praktiske undervisningen.
Oppgavens design kalles for en Learning Study, og ble utført i form av en intervensjon med en naturfaglærer på mellomtrinnet. Formålet med intervensjonen er at naturfagslæreren skal få innsikt i hvordan praktisk arbeid kan påvirke elevgruppens læringsutbytte, og bidra til å øke kunnskapene til naturfaglæreren om hvordan han kan tilrettelegge for elevgruppens videre læring. Hensikten med studien i et større perspektiv vil være å belyse hvordan en naturfaglærer støtter den praktiske arbeidsmetoden i et klasserom med hovedvekt av uengasjerte elever. Intervensjonen ble planlagt i et samarbeid mellom naturfagslæreren og meg som forsker, hvor undervisningen ble gjennomført av naturfagslæreren, og observasjonen ble gjennomført av meg som forsker. Evalueringen av intervensjonen fant sted i etterkant av undervisningen, gjennom et intervju med naturfagslæreren. Metodene som ble benyttet for å samle inn empiri var kvalitativ observasjon av to naturfagstimer, og kvalitativt intervju av naturfaglæreren. Utvalget til oppgaven var ikke tilfeldig da den aktuelle læreren ble funnet gjennom en bekjent, som allerede hadde kjennskaper til han. Intervensjonen ble utført i lærerens 7. klasse. Analysen av dataene ble først analysert gjennom en åpen koding og deretter en mer selektiv koding, som munnet ut i en rik beskrivelse. Funnene fra denne studien vil ikke være generaliserbare, men vil kunne bidra til å overføre kunnskap rundt praktisk arbeid og forskningsmetoden Learning Study. Noen av hovedfunnene i oppgaven var at naturfaglæreren viste profesjonalitet når han støttet opp den praktiske undervisningen, ved at han benyttet gode metoder som kunne forankres i tidligere forskning og teori. Noen av metodene han støttet undervisningen med var; konkreter, eksempler som knyttes til elevenes hverdagserfaringer, metaforer, demonstrasjoner, og initiering til naturvitenskapelige samtaler. Refleksjonen rundt elevenes utbytte og respons på undervisningen, viser allikevel svært lav grad av engasjement og et lavt faglig utbytte. | |
