Tilgjengelighetsstudien 2022-2023: Dokumentasjonsrapport

Abstract

Tilgjengelighetsstudien er et selvstendig prosjekt gjennomført i tilknytning til Ungdata pluss, finansiert med midler fra Regionalt forskningsfond Vestfold og Telemark (RFF) (prosjektnummer 335453). Ungdata pluss er en longitudinell undersøkelse om fritid og livskvalitet gjennomført i skolene i Vestfold og Telemark, blant elever i 5. – 7. trinn. Samarbeidspartnerne bak Ungdata pluss er Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet – storbyuniversitetet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Kompetansesenter Rus – Region Sør (KORUS Sør), og Vestfold og Telemark fylkeskommune. Tilgjengelighetsstudien ledes av USN, med KORUS Sør, Ungdatasenteret ved NOVA, OsloMet, og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) som partnere. Seksjon for metode, Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nettverk for forskning på funksjonshemming, NOVA, OsloMet, har også vært representert i prosjektet. Formålet med Tilgjengelighetsstudien var å skaffe ny kunnskap om gjennomføringen av digitale spørreskjemaundersøkelser i skolen og hvilke hindringer som ligger i veien for deltakelse i slike undersøkelser for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Overordnet målsetting var å øke deltakelsen fra barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i spørreskjemaundersøkelser som gjennomføres i skolen. Vi ville undersøke elevenes egne erfaringer med deltakelse i digitale spørreundersøkelser i Vestfold og Telemark, og vi ønsket kunnskap om hvordan skolene i fylket gjennomfører Ungdata. Som eksempel på skolebaserte undersøkelser var Ungdata godt egnet fordi disse undersøkelse er godt kjent i skolen og blant elevene. Vi ville også undersøke hvordan det tilrettelegges for at elever med ulike former for funksjonsnedsettelser får delta i undersøkelsene. I tillegg ønsket vi kunnskap om hvordan representanter fra kommunene og skolene vurderer utfordringer knytta til inklusjon/eksklusjon av elever i Ungdata på grunnlag av deres funksjonsnedsettelser. Prosjektet har vært tett tilknyttet planleggingsprosessen fram mot gjennomføringen av Ungdata pluss og utviklingen og testingen av spørreskjemaet til denne undersøkelsen. Det ga muligheter til å bidra til inkludering og større tilgjengelighet i et helt nytt datainnsamlingssystem som er planlagt å vare i mange år. Høsten 2022 ble det klart at det ville være mulig å inkludere en modul om funksjonsnedsettelser i Ungdata pluss. Måling av funksjonsnedsettelser i en longitudinell undersøkelse som starter når barna er i alderen 10-13 år vil gi gode muligheter for å studere omfang og sammenhenger mellom funksjonsnedsettelser og ulike livsutfall som livskvalitet, fritidsdeltakelse og helse. Dessuten er funksjonsnedsettelser viktig for livskvalitet og helse i oppveksten. Dermed ble en del av ressursene i prosjektet brukt til å utvikle en modul for å måle egenopplevde funksjonsnedsettelser blant barn. Fem datainnsamlinger ble gjennomført: individuelle intervjuer med elever på 5.-7. trinn, fokusgruppeintervjuer med elever i videregående skole som har behov for opplæring utover ordinært undervisningstilbud, fokusgruppeintervjuer med lærere og fokusgrupper med kontaktpersoner for Ungdata pluss i Vestfold og Telemark. I tillegg ble det gjennomført samtaler med elever etter deltakelse i Ungdata pluss. Prosjektet har gitt ny kunnskap om gjennomføringen av Ungdata-undersøkelsene i kommunene og på skolene og om hvordan inklusjon/eksklusjon av barn og unge med funksjonsnedsettelser i digitale spørreskjemaundersøkelser foregår. Datainnsamlingene viste at praksis varierer mellom kommuner og skoler når det gjelder inkludering, at tilretteleggingen kan styrkes, og at det er grunnlag for å inkludere flere med funksjonsnedsettelser enn i dag. Eksempler på forslag fra deltakerne i denne delen av undersøkelsen var elevers muligheter for å sitte i egne rom under gjennomføringen, å ta pauser underveis, og om å ha en assistent eller bisitter som kan gi teknisk hjelp eller annen støtte uten at elevens autonomi og konfidensialitet trues. På grunnlag av de ulike datainnsamlingene har studien bidratt med en rekke anbefalinger og innspill til hvordan skolene kan legge til rette for en mer inkluderende gjennomføringsprosess, og for bedre tilgjengelighet i datainnsamling og spørreskjema. Elevene med funksjonsnedsettelser ønsket seg muligheter for å ha litt ekstra tid til å svare på skjemaet, mulighet til å ta pauser, og muligheter til å få hjelp underveis i svarprosessen. Noen av anbefalingene kom inn i informasjonsskrivene til skolene og lærerne før gjennomføringen av Ungdata pluss, og noen implementeres fra 2024 i de ordinære Ungdata-undersøkelsene. Informasjonsskrivene fikk blant annet inn en oppfordring om at alle elever som selv ønsker å delta, og som har samtykke med hjemmefra, bør få muligheten til å delta. Gjennom brukertestinger av den digitale løsningen til Ungdata junior-undersøkelsen fikk prosjektet informasjon om forhold ved brukergrensesnittet som representerer utfordringer for elever med funksjonsnedsettelser. Tre anbefalinger ble lansert av prosjektet: 1. å bedre innloggingen med mer leservennlige løsninger for elevene, 2. å la lydstøtten være en integrert del av spørreskjemaet, og 3. å ta i bruk ulike verktøy for å styrke den visuelle tilgjengeligheten. Prosjektet har gitt ny kunnskap om elevenes vurderinger av spørreskjemadesign og utforming av enkeltspørsmål og moduler og ble avgjørende for utviklingen av spørreskjemamodulen om funksjonsnedsettelser i Ungdata pluss. Undersøkelsene viste også at mange elever med funksjonsnedsettelser syntes språket i spørreskjemaene var vanskelig, og at svaroppgavene noen ganger var krevende å forstå. Resultatene fra denne delen av undersøkelsen ble brukt i det løpende arbeidet med å utvikle spørreskjemaet til Ungdata pluss. Gjennom prosessen ble moduler og enkeltspørsmål gradvis mer tilpasset elevenes tilbakemeldinger om språk, svaroppgaver og svarprosess. Undersøkelsene ga informasjon om at elever og lærere, skole- og kommuneansvarlige mener mange spørreskjema er i lengste laget. Tilpasninger i form av å introdusere kortversjoner av spørreskjemaet eller enklere versjoner av spørsmålene kan styrke tilgjengeligheten for noen elevgrupper, men bør drøftes nøye av de ulike aktørene bak undersøkelsene. Fra surveymetodologien kjenner vi til det generelle rådet om at alle spørreskjema i prinsippet bør utformes slik at de kan fungere godt i kommunikasjonen med svarpersonene. Både utforming av og innholdet i spørreskjemaet bør prøves ut i møte med representanter for populasjonen. Bruk av kvalitative metoder som kognitive intervjuer, fokusgrupper og brukertestinger av digitale løsninger er nyttige verktøy som anbefales i utvikling og evaluering av spørreskjema, også når svarpersonene er barn. Utstrakt brukertesting av spørreskjema vil over tid også bidra til et større fokus på digital tilgjengelighet og utfordre leverandører av tekniske løsninger for digitale skjema til å utvikle mer brukervennlige løsninger. Med bakgrunn i studiens resultater foreslås en utredning som kan se nærmere på etiske, tekniske, praktiske, personvern- og ressursmessige utfordringer ved bruk av assistenter eller intervjuere slik at elever med funksjonsnedsettelser lettere kan delta i spørreskjemaundersøkelser. Kombinasjoner av digital selvutfylling i brukervennlige løsninger, intervjuere og kunstig intelligens kan styrke mulighetene for deltakelse, men vil også øke kompleksiteten og kostnadene i spørreskjema-undersøkelser. For å legge til rette for inkludering og god tilgjengelighet bør framtidas spørreundersøkelser forankres i ulike kunnskapsfelt og tverrfaglige tilnærminger: kunnskap om barns deltakelse i forskning, spørreskjema- og surveymetodikk, kunnskap om kognisjon, funksjons-nedsettelser og inkludering, og kunnskap om universell utforming og gode brukergrensesnitt.