"Vi strekker oss så langt vi kan og vel så det": Sykepleieres erfaringer med arbeid og oppfølging av eldre med depresjon på sykehjem

Abstract

Bakgrunn: I denne studien søkes det innsikt i erfaringer sykepleiere har med arbeid og oppfølging av eldre med depresjon i sykehjem. Depresjon er utbredt blant eldre personer, og har store konsekvenser på et individuelt plan. Eldre personer med depresjon på sykehjem utgjør en gruppe som har behov for oppfølging og tidlig intervensjon, for å sørge for bedring.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke sykepleiere på sykehjem sine erfaringer med å arbeide med eldre pasienter med depresjon. Den søker også å få kunnskap om faktorer som bidrar til å tilrettelegge for og som hindrer sykepleiere i dette arbeidet.

Metode: Metoden for studien er kvalitativ, med en hermeneutisk tilnærming. Utvalget består av fire informanter som er sykepleiere på sykehjem. Datamaterialet ble samlet inn ved semistrukturerte intervju. Malterud sin systematiske tekstkondensering ble benyttet som analysemetode.

Resultat: Det første hovedfunnet viste at det var lite fokus på eldre med depresjon, og informantene beskrev å ha liten tid til pasientgruppen. Dette førte til prioriteringer i det daglige arbeidet. Manglende systematikk og rutiner i arbeidet med depresjon gjorde det utfordrende å iverksette tiltak. Det andre hovedfunnet viste at informantene følte seg alene i arbeidet med å følge opp eldre med depresjon. Det var lite rom for faglig refleksjon, og informantene uttrykte et behov for veiledning og samarbeid med spesialisthelsetjenesten i arbeidet. Informantene kunne oppleve et konstant press ved å bli dradd mellom arbeidsoppgaver og deres eget ønske om å følge opp pasientgruppen. Det tredje hovedfunnet viste at informantene gjorde det beste ut av situasjonen for at eldre med depresjon skulle føle seg ivaretatt, og strakk seg langt for å kunne bruke mer tid hos pasientene.

Konklusjon: Sykepleierne har oppmerksomhet vendt mot at den eldre pasienten med depresjon skal føle seg ivaretatt, og samtale blir beskrevet som en hjelp de gir for at eldre kan dele tanker og følelser. Tidspress, manglende ressurser og påfølgende prioriteringer er til hinder for arbeidet, og bidrar til lite fokus på depresjon. Det var gjennomgående at sykepleierne opplever et sprik mellom deres ønske om å hjelpe pasientgruppen, og de tildelte ressursene. Som en følge føler sykepleierne på en travelhet, der de opplever å ikke strekke til, der de ikke får mulighet til å ivareta pasienten slik de ønsker. Misforholdet mellom kapasitet og ambisjoner bæres av sykepleierne, som i møte med den eldre pasienten med depresjon kompenserer med å strekke seg langt for å kunne bruke mer tid hos pasientene. Funnene viser at sykepleierne opplever å være alene med ansvaret for pasientgruppen, som de ikke har nødvendige forutsetninger for å kunne hjelpe, både på grunn av tidspress, begrensninger i kunnskap og manglende samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Sykepleierne har behov for mer støtte i arbeidet, i form av kompetanseutvikling, veiledning og samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Slike faktorer kan tilrettelegge for arbeidet med pasientgruppen.

Nøkkelord: Depresjon, eldre, omsorg, velferdsstaten, sykehjem.

Background: In this study, insight is sought into experiences nurses have with work and follow-up of elderly people with depression in nursing homes. Depression is common among elderly people and has major consequences on an individual level. Elderly people with depression in nursing homes form a group that needs follow-up and early intervention to ensure recovery.

Aim: The aim of the study is to explore the experiences of nurses in nursing homes in working with elderly patients with depression. It also seeks to gain knowledge about factors contributing to facilitate, and factors that inhibit the nurses in this work.

Method: The method of the study is qualitative, with a hermeneutic approach. The sample consists of four informants who are nurses in nursing homes. The data was collected through semi-structured interviews. Malteruds systematic text condensation was used as the analysis method.

Results: The first main finding showed that there was little focus on the elderly with depression, and the informants described having little time for the patient group. This led to priorities in the daily work. A lack of systematics and routines in the work with depression made it challenging to implement measures. The second main finding showed that the informants felt alone in the work of following up elderly people with depression. There was little rom for professional reflection, and the informants expressed a need for guidance and collaboration with the specialist health service in the work. The informants could experience constant pressure by being pulled between work tasks and their own desire to follow up the patient group. The third main finding showed that the informants made the best of the situation so that elderly people with depression would feel cared for and went to great lengths to be able to spend more time with the patients.

Conclusion: The nurses are focused on ensuring that the elderly patient with depression feels cared for, and conversation is described as helping the elderly to share their thoughts and feelings. Time pressure, lack of resources and subsequent priorities hinder the work, and contribute to little focus on depression. It was consistent that the nurses experienced a gap between their desire to help the patient group and the allocated resources. As a result, the nurses feel a sense of busyness, where they experience not being able to do enough, where they do not get the opportunity to look after the patient as they wish. The mismatch between capacity and ambition is borne by the nurses, who, when faced with the elderly patient with depression, compensate by going to great lengths to be able to spend more time with the patients. The findings show that the nurses experience being alone with the responsibility for the patient group, which they do not have the necessary prerequisites to be able to help, both due to time pressure, limitations in knowledge and lack of cooperation with the specialist health service. The nurses need more support in their work, in the form of competence development, guidance and collaboration with the specialist health service. Such factors can facilitate the work with the patient group.

Keywords: Depression, elderly, care, the welfare state, nursing home.