| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har fokus på foreldres opplevelser av samarbeidet med barnehagen i perioder hvor det er bekymring eller usikkerhet om barnets utvikling. Studien tok utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan opplever foreldre til barn med ADHD samarbeidet med barnehagen i bekymringsfasen?
For å besvare dette har jeg valgt å intervjue seks foreldre som har vært gjennom bekymringsfasen og hvis barn senere ble diagnostisert med ADHD. Temaanalyse av datamaterialet viste at foreldrenes erfaringer kunne deles inn i fire overordnete temaer: å være forelder til barn som viser utfordringer, holdninger, overgang fra barnehage til skole og diagnosens betydning. Funnene blir relatert til teori om salutogenese (Antonovsky, 2012), profesjonell kompetanse (Skau, 2017) og grunnleggende holdninger for partnerskap (Davis, 1995).
En særegenhet ved ADHD er at symptomene ikke nødvendigvis blir synlige før barnet har levd noen år. Det kan ta lang tid fra «mistanke» til diagnostisering. Funnene viser at denne «bekymringsfasen» kan være sårbar og krevende for foreldrene. De kjemper for kunnskap, informasjon og ressurser på vegne av barna sine. For å komme gjennom en vanskelig periode, tyder funnene på at det er vesentlig for foreldrene å oppleve sammenheng (sense of coherence). Foreldrenes fortellinger støtter Antonovskys (2012) teori om at opplevelsen av sammenheng underbygges av tre gjensidige påvirkende faktorer: opplevelse av begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Funnene tyder på at støtte fra omgivelsene, inkludert barnehagen, er viktig for opplevelsen av sammenheng.
Høy profesjonell kompetanse hos barnehagepersonalet synes å ha vesentlig betydning for foreldrenes opplevelser av foreldresamarbeidet. Profesjonell kompetanse kan forstås i lys av tre faktorer: personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter (Skau, 2017). Alle de tre er vesentlige for profesjonsutøvere, men analysen viser at personlig kompetanse, spesielt holdninger, er særlig avgjørende i foreldresamarbeidet. Resultatene tyder på at det er behov for kompetanseheving, for å sikre at alle barnehager har en personalsammensetning som til sammen har en god profesjonell kompetanse. | |
