| dc.description.abstract | Bakgrunn: Antallet flerspråklige barn i norske barnehage har økt betydelig, og i 2018 gikk det 50 900 flerspråklige barn i norske barnehager, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet (2019). Selv om forekomsten av språkforstyrrelser hos flerspråklige barn antas å være på samme nivå som hos enspråklige barn, er det imidlertid vanskeligere å avdekke språkforstyrrelser hos flerspråklige barn. Vanskene forveksles ofte med mellomspråket eller manglende kompetanse på andrespråket. De fleste kartleggingsverktøy som brukes i norske barnehager i dag er utviklet og normert for enspråklige barn, og det er stor uenighet om hvilke kartleggingsverktøy som er forsvarlig å anvende (Karlsen & Gjevikhaug, 2020, s. 18-19; NAFO, 2023). Å avdekke om et flerspråklig barn har språkforstyrrelser er derfor ikke helt enkelt (Bjerkan et al., 2013, s. 128).
Problemstilling: «Hva sier forskning om avdekking av språkforstyrrelser hos flerspråklige barn i barnehagealder?»
Metode: For å besvare problemstillingen ble en systematisk litteraturstudie inspirert av Forsberg og Wengström (2016) valgt som metode. Et systematisk litteratursøk ble gjennomført i databasene Web of Science og Eric. Det er inkludert 11 kvantitative studier, og disse er publisert i perioden 2010 – 2022 og inneholder forskning fra Norge, Canada, Sverige, Nederland, USA, Frankrike, Tyskland og Sveits. Det ble foretatt en tematisk analyse av studiene, og det ble utviklet ett hovedtema og undertemaer som kunne bidra til å besvare på problemstillingen.
Resultater: Ved bruk av tematisk analyse ble ett hovedtema og fire undertemaer identifisert: Metoder for å avdekke språkforstyrrelser hos flerspråklige barn, med undertemaene testing på begge språk, setnings- og nonordrepetisjon, foreldrerapportering og dynamisk kartlegging.
Nøkkelord: Avdekking, språkforstyrrelser, flerspråklige barn | |