Foreldres skoleavbrudderfaringer påvirker barnets skolegang

Abstract

Dagens kunnskapssamfunn som har som ordet tilsier høyt fokus på kunnskap (Frønes, 2017, s. 17). Noe som blant annet kommer til uttrykk i Kunnskapsløftet som trådte i kraft i 2006 i norske skoler. I dette løftet bruker regjeringen betegnelsen «kunnskapssamfunnet» og legger vekt på økt læring av akademisk kompetanse i skolen (Utdanning & forskningsdepartementet, 2005, s. 3). Lav eller ingen utdanning gir færre muligheter på arbeidsmarkedet. Av den grunn er utdanning en ressurs både for den enkelte og for samfunnet ved å bidra til økonomisk vekst og større omstillingsevne (Halvorsen & Stjernø, 2021, s. 50-51). Frafall i utdanningsløpet har fått negative betegnelser som «drop out» og «skolefrafall» som illustrer utdanningsinstitusjonenes posisjon i samfunnet (Frønes & Strømme, 2020, s. 23). Ulik forskning peker på at foreldrenes skoleerfaringer har en vesentlig betydning for deres barns skolegang. Likevel er det lite kvalitativ forskning med fokus på hvilke tanker og opplevelser foreldrene i Norge med skoleavbrudderfaringer har rundt både egen og barnets skolegang. Derfor vil jeg i denne masteravhandlingen se nærmere på hva foreldre med skoleavbrudderfaringer forteller om egne skoleerfaringer og tanker de har om barnas skolegang for å undersøke om dette har en sammenheng.

Masterprosjektet går innunder forskningsprosjektet UngSA (Ungdom, Gjennomføring og Skoleavbrudd i Telemark). UngSA er en longitudinell kvalitativ studie fra 2013-2033, og har mål å belyse prosesser knyttet til skolegjennomføring og utdanningsbrudd blant unge i Telemark. For å belyse denne prosessen har UngSA rekruttert informanter fra NAV og yrkesfaglige utdanninger som erfarer en høy grad av skolefrafall (Moshuus et al., 2019).

The society we live in today has given knowledge a fundamental role (Frønes, 2017, s. 17). This phenomenon is evident in, amongst others, the Knowledge Resolution that came into effect in Norwegian schools in 2006, where the Norwegian government used the term “knowledge society” and emphasized increased learning of academic skills in schools (Utdanning & forskningsdepartementet, 2005, p. 3). Little or no education provides fewer opportunities in the labor market, indicating that education is a resource to both society and individuals by contributing to economic growth and increased adaptability (Halvorsen & Stjernø, 2021, s. 50-51). Early termination of education has led to negative terms such as “dropout”, illustrating the educational institutions' position in society (Frønes & Strømme, 2020, p. 23). Several studies point to the significance of parents’ educational experience to their children’s schooling. Yet, there are few Norwegian qualitative studies concerning the thoughts and experiences of parents who dropped out of school regarding both their own and their children’s schooling. My Master’s thesis will, for that reason, explore what thoughts parents with dropout experience disclose about their own time as students, their thoughts about their children’s schooling and any possible correlation.

This Master’s thesis is part of the research project UngSA (young people, education and early school leaving in Telemark). UngSA is a longitudinal qualitative study from 2013-2033 intending to shed light on processes related to educational completion and school disruption among young people in Telemark, Norway. Informants have been recruited through NAV (Norwegian Social Services) and vocational education instutions who experience high school dropout rates (Moshuus et al., 2019).