«Dette er altfor krevende for en `ufaglært´»: En kvalitativ studie om læreres opplevelser og erfaringer med å undervise deltakere med synsnedsettelse og liten skolebakgrunn i norsk som andrespråk.

Abstract

Bakgrunn: Voksenopplæringer og læringssentre er pliktig å gi undervisning til flyktninger og innvandrere etter Integreringsloven §26 (Integreringsloven, 2020). Deltakere med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet, kan få opplæring uten kostnad i norsk som andrespråk i inntil tre år (Integreringsloven, 2020). Et lite antall av denne deltakergruppen har en synshemning. Vi vet lite om hvilke erfaringer og opplevelser lærerne som underviser disse deltakerne i norsk som andrespråk har. Det er et stort behov for kunnskap innen fagområdet. Det er viktig å få kunnskap om dette for at systemet rundt lærerne kan optimaliseres, slik at undervisningen kan tilrettelegges og effektiviseres.

Formål og problemstilling: Formålet med dette forskningsprosjektet er å få innsikt i læreres erfaringer og opplevelser med å undervise innvandrere og flykninger med liten eller ingen skolebakgrunn, som i tillegg har en synshemning. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan beskriver lærere sine erfaringer og opplevelser med å undervise voksne, med synshemning og liten eller ingen skolebakgrunn, i norsk som andrespråk?

Metode: Denne studien har et hermeneutisk kvalitativt design. Det ble gjennomført ti semi-strukturerte dybdeintervjuer av lærere som jobber med norskopplæring etter Integreringsloven (2020). Deltakerne de underviser har lite eller ingen skolegang fra hjemlandet, samt en synshemning som krever betydelig tilrettelegging. Det ble gjennomført en tematisk analyse.

Resultater: Det ble identifisert seks hovedkategorier etter analysen av materialet. Kategoriene var følgende: 1) Støtte, tilrettelegging og oppfølging av lærere har vesentlig betydning for deres motivasjon og følelse av mestring. 2) Arbeidet oppleves krevende, men givende. 3) Behovet for morsmålsstøtte er størst for deltakerne med minst skolebakgrunn, tidlig i opplæringsløpet. 4) Muntlig opplæring er mest nyttig for deltakerne med minst skolegang, tidlig i opplæringsløpet. 5) Hverdagsspråk, deltakelse i eget liv og nettverk bidrar til deltakernes integrering. 6) Hensiktsmessig bruk av tekniske hjelpemidler bidrar til økt investering i norskopplæringen.

Konklusjon: Denne studien indikerer at det er behov for systematisk støtte av lærere som underviser deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn i norsk som andrespråk, og som i tillegg har en synshemning. Morsmålstøtte og muntlig opplæring ser ut til å ha størst betydning for deltakerne med minst skolegang. Opplæring i hverdagsspråk er lærernes viktigste bidrag for økt integrering. Tekniske hjelpemidler som er kjent fra før, er trolig det mest hensiktsmessige å benytte for deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn. Følelsen av trygghet spiller en viktig rolle i deltakernes investering i skolearbeidet.

Nøkkelord: Lærere, synshemmede flyktninger, hjelpemidler, morsmålsstøtte, norskopplæring, muntlig opplæring, investering

Background: Adult education and learning centers are obliged to provide education to refugees and immigrants according to Section 26 of the Integration Act (Integration Act, 2020). Participants with little or no schooling from their home country can receive tuition free of charge in Norwegian as a second language for up to three years (Integration Act, 2020). A small number of this group of participants have a visual impairment. We know little about the classroom experiences of the teachers who teach Norwegian as a second language to these participants. There is a great need for knowledge in this area. It is important to gain knowledge about this for the system around these teachers to be optimized so that teaching can be adapted and streamlined.

Purpose and research question: The purpose of this research project is to gain insight into teachers' experiences and experiences of teaching immigrants and refugees with little or no school background, who also have a visual impairment. The research question is as follows: How do teachers describe their experiences and experiences of teaching Norwegian as a second language to adults with visual impairments and a small school background?

Method: This study has a hermeneutic qualitative design. Ten semi-structured in-depth interviews were conducted with teachers who work with Norwegian language training according to the Integration Act (Integration Act, 2020). The participants they teach have little or no schooling from their home country and a visual impairment that requires considerable adaptation. A thematic analysis was conducted.

Findings: Six main categories were identified after the analysis of the material. The categories were as follows: 1) Teachers' support, facilitation, and follow-up are essential for their motivation and mastery. 2) The work is perceived as demanding but rewarding. 3) The need for mother tongue support is greatest for participants with the least school background, early in their education. 4) Oral training is most useful for participants with the least schooling, early in the training course. 5) Everyday language, participation in one's own life, and networks contributes to the participants' integration. 6) Appropriate use of technical aids contributes to increased investment in Norwegian language instruction.

Conclusion: This study indicates a need for systematic support from teachers who teach Norwegian as a second language to participants with little or no school background who also have a visual impairment. Mother tongue support and oral instruction seem to be most important for the participants with the least schooling. Instruction in everyday language is the teachers' most important contribution to increased integration. Technical aids that are already known are probably the most appropriate to use for participants with little or no school background. The feeling of security plays an important role in the participants' investment in their schoolwork.

Keywords: Teachers, visually impaired refugees, aids, mother tongue support, Norwegian language training, oral training, investment