Ekskursjon som undervisningsmetode i samfunnsfag: En litteraturstudie

Abstract

Denne litteraturstudien har sett på hvordan ekskursjon diskuteres i relevant faglitteratur og hvordan faglitteraturen beskriver læringsutbyttet av ekskursjoner eller andre begreper for alternative læringsrom. Ut ifra et sosialkonstruktivistiske læring- og utdanningssyn kommer det fram at kunnskapsformidling og læring best skjer i samhandling mellom to parter som ofte er elev og lærer, men også kan være elev til elev eller personer i andre roller. Vi undersøker følgende problemstilling: Hva sier nyere forskning om læringsaktivitet utenfor klasserommet/ekskursjon som undervisningsmetode i (samfunnsfag) grunnskolen (5.-10.trinn)?

Problemstillingen skal besvares ved å finne svar på to forskningsspørsmål som er:

1) Hva sier forskning om læringsutbytte (primært i samfunnsfag) på ekskursjoner opp mot tradisjonell klasseromsundervisning?

2) Hva sier forskning om utbytte for noen grupper elever i forhold til andre?

Som metode for å besvare forskningsspørsmålene har vi valgt å bruke litteraturstudie. Vi har spesifisert søket til å dreie seg om å se på utbyttet av undervisningen ved bruk av ekskursjon som undervisningsmetode opp mot andre undervisningsmetoder.

Gjennom litteraturen vi har analysert er det både varierte holdninger, forventninger og resultater av ekskursjon som undervisningsmetode. Noe vi bemerket oss relativt kjapt var at mange av tekstene vi analyserte hadde jevnt over et positivt syn på ekskursjon som undervisningsmetode. Det ble argumentert for at det blant annet var variasjon fra vanlig undervisning og at det på mange måter passer godt for de som kan slite med å finne seg til rette i et ordinært klasserom. Videre beskrev mye av litteraturen eleven sitt utbytte av ekskursjon som undervisningsmetode gjennom lærernes syn og tanker om utbytte. Det var mange tilfeller hvor lærernes subjektive følelse av utbytte for elevene forekom, i stedet for grundigere undersøkelser av elevenes faktiske utbytte av undervisningen. I arbeidet med å analysere utbyttet av tekstene ble vi oppmerksomme på spørsmålet om hva som er målbart og ikke målbart utbytte. Vi har kommet frem til at det gjentagende ble vist til det ikke-målbare utbyttet av ekskursjon. Spørsmålet om hvordan man skal vektlegge ikke-målbart mot målbart utbytte og hva som kan regnes som utbytte om det ikke kan måles ble blant flere interessante temaer vi tar for oss i denne oppgaven.

Konklusjon

Analysen viser en mangel på systematiske undersøkelser om læringsutbytte utenfor klasserommet sammenlignet med tradisjonell undervisning. Ekskursjoner gir et bredt spekter av faglig utbytte og nødvendig variasjon for elevene som finner klasseromsundervisning utfordrende. Ekskursjon som undervisningsmetode åpner også opp for andre vurderingsformer og bidrar også til sosial interaksjon og utvikling av nye relasjoner.