| dc.description.abstract | Formålet med denne mastergradsoppgaven har vært å undersøke hvordan et utvalg kroppsøvingslærere forstår dyktighet i kroppsøving og hvordan dette anvendes gjennom deres vurderings- og karaktersettingspraksis, derav studiens problemstilling: «Hvordan forstår og operasjonaliserer kroppsøvingslærere på ungdomsskolen dyktighet gjennom sin vurderingspraksis?». Bakgrunnen for tema bygger på kombinasjonen av tidligere forskning og mediedebatt som antyder at en felles forståelse og forventning til det norske kroppsøvingsfaget er fraværende (Vinje et al., 2021, s.17). Her presiserer Vinje et al. (2021) spesielt at vurderings- og karaktersettingspraksisen i kroppsøving har vært forbundet med stor usikkerhet.
I dette forskningsprosjektet har jeg benyttet meg av kvalitativ metode for innhenting av data, hvor det ble gjennomført totalt fire semistrukturerte intervjuer med kroppsøvingslærere som underviser på ungdomstrinnet. Det å benytte kvalitative forskningsintervju som metode, anså jeg som hensiktsmessig da jeg var ute etter informantenes subjektive erfaringer og forståelse av dyktighet i kroppsøving. Analysen av datamaterialet ble gjennomført ved en fler-trinnsmodell presentert av Hastie og Glotova (2012), hvor studiens funn ble løftet fram og drøftet med utgangspunkt i styringsdokumenter som forskrift til opplæringsloven og læreplan i kroppsøving med veiledende støtteskriv på den ene siden, og tidligere forskning og det vitenskapelige teorigrunnlaget – Goodlads læreplanteori og Bourdieus teori om praksis, på den andre siden.
Resultatene i studien viser til at det totalt sett er ulik forståelse blant informantene knyttet til hva dyktighet i kroppsøving innebærer og hva som kjennetegner den dyktige kroppsøvingselev. Det empiriske materialet viser at informantene har ulik forståelse av ferdighetsbegrepet, hvor det i hovedsak handler om hvorvidt elevenes idrettslige og fysisk-motoriske ferdighetsnivå er en relevant del av vurderings- og karaktersettingspraksisen blant mine informanter. Samtidig kommer det også tydelig frem at informantene er relativt samstemte når de beskriver innsatsen til den dyktige kroppsøvingselev, hvor den kjennetegnes av å være selvstendig, ha en «ståpåvilje» til å gjøre sitt beste uavhengig av aktivitet og ikke være selektiv i sin deltagelse. Mitt forskningsprosjekt løfter også frem dyktighet i kroppsøving i lys av Bourdieus teori om praksis, hvor studien avdekker at det totalt sett er ulik forståelse av hva som regnes som grunnleggende kapital for kroppsøvingselever på ungdomstrinnet. Funnet handler i hovedsak om hvorvidt informantene verdsetter de fysisk-motoriske egenskapene som grunnleggende kapital eller ikke.
Nøkkelord: kroppsøving, ferdigheter, innsats, framgang, elevforutsetninger, kapital og habitus | |
