Ett undervisningsopplegg i omvendt- og ikke-omvendt undervisning i matematikk

Abstract

I omvendt undervisning blir undervisningen flyttet hjem for å skape rom for utforskende oppgaver i undervisningen på skolen. I denne studien blir et undervisningsopplegg gjennomført i både omvendt- og ikke-omvendt undervisning. Jeg har undersøkt hvilke forskjeller som foreligger i de to gruppene med de to ulike pedagogiske tilnærmingene. I undersøkelsen av dette har jeg rettet et fokus mot hvilken forberedelse elevene har fått før hovedaktiviteten og hvordan læringsaktiviteter ble fordelt i lys av tid.

Ettersom tidligere forskning påpeker at det mangler studier med læreren som subjekt, hvor undersøkeren plasserer seg i klasserommet og undersøker hva som foregår i «denne klassen», har jeg valgt å benytte meg av forskningsmetoden observasjon. Observasjonen ga med innsikt i hvordan én lærer gjennomførte samme undervisningsopplegg i to forskjellige pedagogiske tilnærminger, på 8. trinn. Data har blitt analysert ved hjelp fire av Katsa et al. (2016) sine læringsaktiviteter (tavleundervisning, elevsamarbeid, samhandling mellom elev og lærer, og praktiske «hands-on» kompetansebyggende arbeid) for å illustrere de forskjellene som tar sted i lys av tid til læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene har en tydelig sammenheng med noen av punktene tidligere forskning roser omvendt undervisning for å tilrettelegge til. Allikevel viser undersøkelsen at det er lite differanse mellom undervisningene elevene fikk. Det var svært få elever som gjennomførte forarbeidet, noe som tar vekk fordelene ved omvendt undervisning, og kan påvirke funnene for hvordan læringsaktivitetene ble fordelt. Funnene i denne studien viser at omvendt undervisning ikke nødvendigvis gagnet flertallet av elevene i klassen som ble observert. Det er allikevel viktig å presisere at ettersom studien tar for seg en spesifikk klasse og klassens lærer, vil konklusjonene av studien gjelde denne klassen spesifikk.Funnene kan altså ikke direkte overføres til andre kontekster.

In flipped learning, teaching or information-transmission is moved out-of-class to create space for exploring topics in greater depth during in-class time. In this study, the students get the same in-class plan, but different pedagogical approach, flipped- and non-flipped learning. In this study, I have focused on what preparation the students receive before the main lesson and how learning activities are allocated in terms of time.

Because of the general lack of research focusing on the teacher as the subject, and the lack of small-scale localized interventions in flipped learning, I have chosen to use observation as a research method. The small-scale localized intervention emphasized flipped- and non-flipped learning in “this class, with this teacher and these students”. Data have been analyzed using four learning activities outlined by Katsa et al. (2016) (Teacher Lecture, Student-Student Collaboration, Student-Teacher Interaction, and ‘Hands-on’ competence-building activity) to illustrate the differences that occur in terms of time allocation for learning activities (Katsa et al., 2016, s. 214). These learning activities are closely related to some of the aspects that prior research has praised flipped learning for facilitating. However, this study shows minimal differences between the lessons the student received, despite difference in pedagogical approach. There were very few students who completed the pre-class work, which diminishes the advantages of flipped learning, and may influence the findings regarding the distribution of learning activities. The findings of this study indicate that flipped learning did not necessarily benefit most of the observed class. Nevertheless, it is important to emphasize that the study deals with a specific class and the class’s teacher. The conclusions of this study will therefore apply to this class specifically and cannot be directly transferred to other contexts.