| dc.description.abstract | Emosjonelt arbeid er et forholdsvis nytt begrep innen helse- og sosialarbeid, og er så vidt nevnt i grunnleggende pensumbøker for sykepleie. Emosjonelt arbeid handler om hvordan helsearbeidere tilpasser sin egen kropp og sitt eget system for å møte pasientene med empati og innlevelse. Helsearbeidere forholder seg til både skrevne og uskrevne regler for hvordan de skal forholde seg til pasientene, og hva de som helsearbeidere kan tillate seg å uttrykke i møte med pasientene. Det emosjonelle arbeidet kan oppleves som krevende, og kan påvirke helsearbeideren på ulike måter.
Formålet med studien er å produsere kunnskap som kan belyse helsearbeidernes opplevelse av emosjonelt arbeid. Mastergradsoppgaven undersøker hvordan helsearbeidere innen psykisk helse opplever det emosjonelle arbeidet i møte med mennesker med psykiske lidelser. Studien er kvalitativ, og inspirert av fenomenologisk og hermeneutisk filosofi, men har ingen ren fenomenologisk eller hermeneutisk tilnærming. Studien er gjennomført som et fokusgruppeintervju med fem helsearbeidere som arbeider i en psykiatrisk døgnavdeling, og alle har mer enn ti års erfaring fra arbeid innen psykisk helse. Braun & Clarke (2006) sin tematiske analyse er brukt til å analysere dataene.
I møte med pasientenes emosjonsuttrykk må helsearbeideren regulere sine egne følelser for å fremstå som profesjonell helsearbeider og holde seg innenfor reglene hvordan det er akseptabelt å fremstå. Helsearbeidernes emosjoner påvirkes både av pasientenes emosjonsuttrykk, av organisasjonen de er en del av, av pasientbehandling de ikke rår over og av pasientenes skjebner. Helsearbeiderne kan oppleve ulike typer stress i forbindelse med det emosjonelle arbeidet. De opplever stor grad av kollegastøtte, og opplever denne støtten som viktig. I akutte situasjoner kan støtten derimot oppleves å være avhengig av hvilken kompetanse den enkelte helsearbeider som er på jobb innehar. Helsearbeiderne ønsker i større grad veiledning og refleksjon rundt arbeidet sitt. De kan ønske veiledning og refleksjon i forkant av pasientmøter slik at de kan bli bedre rustet til å møte pasientene, helsearbeiderne kan ønske veiledning og refleksjon rundt pasienthendelser, rundt opplevelser i sin egen arbeidsdag samt om hva arbeidet med mennesker gjør med dem. | |