Kongsberg kirke som læringsressurs

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan lærerne i Kongsberg bruker Kongsberg kirke som læringsressurs i en stedbasert undervisning. Oppgaven er bygd på empirien som er samlet inn gjennom intervju av fire lærere som underviser i Kongsberg, og kateketen som har ansvar for omvisning for skoleelever i Kongsberg kirke.

Forskningsprosjektets hensikt er å få vite hva omvisningen i kirken handler om, og å forstå hvordan og hvorfor lærerne jobber med lokal kulturarv og spesielt en kirke i stedbaserte undervisningsopplegg. Prosjektarbeidet skal belyse Kongsberg kirke som læringsressurs, og hvordan både kateketen og lærerne jobber med den.

Det ble brukt kvalitative semistrukturert intervjuer i et fenomenologisk forskningsdesign. Det ble lagt vekt på ord som hjalp å beskrive menneskers handlinger og meninger i forskningskonteksten. En av hovedfunnene var at ungdomsskolelærerne ikke bruker kirken. I stedet for å legge vekt på grunnene som forklarer hvorfor de ikke bruker kirken, ble retningen i forskningsarbeidet snudd mot lokalhistorie og bruk av stedbasert undervisning. Tre viktige funn kom frem. For det første er lærerne opptatt å hjelpe elevene å utvikle sin egen identitet, og de synes at å jobbe med lokalhistorie og lokale steder er viktig i denne sammenhengen, men for det andre innrømmer de at de ikke er nok kjent med Kongsbergs historie for å undervise i den, så de bruker eksterne pedagoger. Det siste hovedfunnet handler om historiebevissthet. Lærerne har forskjellige metoder for å få elevene til å forstå samspillet mellom fortid, nåtid og fremtid, men de ser det som en mulighet å bruke lokalhistorie og spesielt Kongsberg kirke.

Det som kommer frem av dataene som samles inn er at ingenting er til hinder for bruken av Kongsberg kirke som læringsressurs. Alle temaene som dekkes viser at dette stedet kan tilpasses. En nylig tolkning av den nye læreplan kan føre til bruk av kirken siden de fleste informantene var entusiastiske over ideen om et tverrfaglig undervisningsopplegg.