| dc.description.abstract | Bakgrunn: Opplevelsen av å ha tilstrekkelig kompetanse oppnås gjennom mestring av utfordringer. Studier viser at lærere rapporterer om manglende opplevelse av kompetanse i psykisk helse, parallelt med et økende ansvar for oppfølging av elevers psykiske helse. Det mangler kunnskap om hvilke faktorer i ungdomsskolelærernes arbeidshverdag som har betydning for deres opplevelse av kompetanse i psykisk helse.
Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge i hvilken grad ungdomsskolelærere opplever at de har kompetanse i psykisk helse, hvorvidt ulike faktorer i arbeidshverdagen (kurs og opplæring, tid, ressurser, støtte og holdninger) har betydning for deres opplevde kompetanse i psykisk helse, og å undersøke sammenhenger mellom disse faktorene og opplevd kompetanse i psykisk helse.
Metode: For å belyse problemstillingen ble det gjennomført en tverrsnittstudie. Ungdomsskolelærere i ulike regioner ble rekruttert enten via rektor eller via Facebook-grupper for lærere. 163 lærere deltok i studien. Data ble samlet inn ved bruk av spørreskjema. Det ble gjennomført deskriptive analyser for å undersøke i hvilken grad ungdomsskolelærere opplevde at ulike faktorer i arbeidshverdagen hadde betydning for deres opplevde kompetanse i psykisk helse. Videre ble det gjennomført korrelasjonsanalyser for å undersøke sammenhenger mellom faktorene og opplevd kompetanse i psykisk helse.
Resultater: Ungdomsskolelærerne rapporterte om manglende kurs om psykisk helse og utilstrekkelig med tid eller ressurser til å ivareta av elevers psykiske helse på en tilfredsstillende måte. De opplevde i noen grad støtte i arbeidet med elevers psykiske helse, og oppga at de fortrinnsvis kontaktet lærerkollegaer, rådgiver eller sosiallærer eller skolehelsetjenesten for råd. De støtte på utfordringer knyttet til tilgjengelighet og organisering av tverrfaglig samarbeid, samt overførbarhet av tiltak til klasserommet. Ungdomsskolelærerne oppga at læreres holdninger til psykisk helse har betydning for ivaretakelsen av elevers psykiske helse, men det var uenighet knyttet til om psykisk helse faller inn under skolens ansvarsområde. Alle de identifiserte faktorene hadde signifikant positiv sammenheng med opplevd kompetanse i psykisk helse. Det var sterkest sammenheng mellom positive holdninger og opplevd kompetanse i psykisk helse.
Konklusjon: Dette er den første tverrsnittstudien som har undersøkt betydningen faktorene kurs og opplæring, tid, ressurser, støtte og holdninger har for ungdomsskolelæreres opplevde kompetanse i psykisk helse. Ungdomsskolelærerne rapporterte om mangel på opplæring og kurs, tid og ressurser til å ivareta elevers psykiske helse, samt utfordringer knyttet til opplevelsen av støtte og holdninger i arbeidet med elevers psykiske helse. Alle de identifiserte faktorene har betydning for lærernes motivasjon og mestring av utfordringer i arbeidet med elever sin psykiske helse. Dette indikerer at jo høyere opplevelse av tilstedeværelse av de identifiserte faktorene kurs og opplæring, tid, ressurser, støtte og holdninger, jo høyere er opplevelsen av å ha kompetanse i psykisk helse. For at ungdomsskolelærerne skal mestre utfordringene i arbeidet med elevers psykiske vansker trengs det videre undersøkelser av faktorer som gir motivasjon i deres arbeidshverdag. Dette for å kunne øke ungdomsskolelæreres opplevde kompetanse i psykisk helse. | |
