Hvordan møte barn som har opplevd vold i nære relasjoner?

Abstract

Bakgrunn: Norge har gjennom menneskerettighetene og andre konvensjoner forpliktet seg til å beskytte barn og unge mot vold og overgrep. Dette innebærer blant annet å iverksette tiltak for å bekjempe, forebygge, beskytte og behandle barn som er offer for slike grusomme og straffbare handlinger. Gjennom studien håper jeg å kunne rette søkelyset på hvordan enkle tiltak som barnegrupper, kan ha stor verdi for barnet, og deres utvikling og fungering etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner. Medfølgende håper jeg forskningsstudiet kan bidra til å styrke avdekkingen av vold og videre styrke arbeidet med å forebygge vold og overgrep mot barn og unge.

Hensikt: Å skape en forståelse for hvilke erfaringer fagpersoner ved krisesenter i Norge har med å lede barnegrupper for voldsutsatte barn. Herunder er formålet å få en forståelse av hvordan barna ivaretas, hva fagpersonene opplever som utfordrende i møte med sårbare barn og unge, og hvordan barnegruppen kan bidra til å fremme resiliens hos barn og unge.

Metode: Denne studien bygger på en kvalitativ metode der datainnsamlingen er gjort ved å benytte semistrukturerte intervjuer. Utvalget består av fem fagpersoner som arbeider på krisesenter i Norge. Analysen er basert på Braun & Clarks tematiske analyse.

Resultat: Funnene fra studien viser at fagpersonene på krisesenteret er opptatt av å møte de voldsutsatte barna med en traumebevisst tilnærming. Det vil si at de tar høyde for barnas opplevelser og erfaringer ved å vokse opp under belastende familieforhold, når de ser på barnas utvikling og fungering. Fagpersonen beskriver at barna har behov for å få hjelp til å sette ord på egne erfaring og det å få normalisert egne reaksjoner. Å hjelpe barna til følelsesregulering fremheves også som et viktig aspekt ved barnegruppen. Resultatet av studien viser dessuten til at det er mange faktorer ved barnegruppen som ser ut til å være av betydning for å fremme resiliens blant barn og unge. Avslutningsvis trekkes også økonomiske ressurser og tverretatlig samarbeid frem som to sentrale utfordringer ved det å drive barnegrupper på krisesenteret.

Konklusjon: Studien bidrar med betydningsfull kunnskap om hvordan fagpersoner ved krisesenter møter voldsutsatte barn. Blant annet indikerer studien at å trygge og støttende relasjoner, følelsesregulering og hjelp til å normalisere egne reaksjoner er essensielt i arbeid for å fremme resiliens blant barn og unge. Videre indikerer studien at samfunnet har en vei å gå når det gjelder å skape gode tverretatlig samarbeid rundt de voldsutsatte barna.

Nøkkelord: Vold i nære relasjoner, barnegrupper, traumebevisst tilnærming, tverretatlig samarbeid, økonomiske begrensninger, traumer, psykisk helse, fysisk helse.

Background: Norway has through the human rights and other conventions, pledged to protect children and young adults from domestic violence. This involves taking measures to combat, prevent, protect, and give treatment to children and young adults who are victims of such cruel and criminal acts. I hope the study can contribute to shed a light on how simple measures such as group interventions for children exposed to domestic violence, can have a great value and impact on the children and their development and functioning. Further on I hope that the research can contribute to strengthening the uncovering of domestic violence, and further strengthening the work to prevent violence and abuse among children and young adults.

Purpose: The aim of the study is to create an understanding of the experience’s professionals working at a domestic violence shelter in Norway have in leading groups for children exposed to domestic violence. In which the purpose is also to gain an understanding of how the children are accommodated by the professionals, what professionals find challenging when dealing with vulnerable children and young adults, and how the group can contribute to promoting resilience in children and young adults.

Method: This study is based on a qualitative method where the data collection is done by using semi- structured interviews. The participants consist of five professionals that work at a domestic violence shelter in Norway. The analysis is based on a thematic analysis by Braun & Clark.

Results: The findings of the study shows that the professionals at the domestic violence shelter are eager to meet the children with a trauma -informed approach. Which means that the professionals are taking the children’s experience of growing up under stressful family conditions into account when evaluating their development and functioning. The professionals further on describes that the children need help when defining feelings and putting them into words, as well as understanding that their reactions are normal. Helping the children to co- regulate their emotions is also highlighted as an important aspect of the group. Further on, the results of the study show that there are many elements of group participation that appears to be important in promoting resilience among children and young adults. Further on, both financial restrictions and inter- agency collaborations are highlighted as two important challenges when leading groups for children at a domestic violence shelter.

Conclusion: The study contributes with significant knowledge about how professionals at a domestic violence shelter accommodate the children exposed to domestic violence. Among other things the study indicates that safe and supportive relationships, co- regulation and help to normalize own reactions are essential elements when promoting resilience among children and young adults. Furthermore, the study indicates that the society has a long road ahead when it comes to benefiting from and inter- agency collaboration.

Keywords: Domestic violence, group intervention, trauma- informed approach, inter- agency collaboration, finical restrictions, trauma, mental health, physical health.