Medarbeidere i krevende livssituasjoner: Mellomlederes profesjonelle ansvar og utfordringer

Abstract

Bakgrunn: Endringer i familie- og arbeidsliv har gjort at de to settingene flyter mer og mer i hverandre, og medarbeidere kan streve med å fylle krav og forventinger i de to domenene. Det kan medføre at livet oppleves krevende. Dersom livet er krevende kan det medføre at medarbeidere har behov for sosial støtte og tilrettelegging i arbeidssituasjonen, noe som igjen kan påvirke og tilføre leder-medarbeiderrelasjonen nye relasjonelle dimensjoner i personaloppfølgingen. Store omveltninger og økt arbeidspress i kommunal sektor har samtidig gjort at mellomledere har fått økte jobbkrav. De må derfor prioritere behov og krav i krysspresset mellom medarbeidere, tjenestemottakere, organisasjon og øvrige samarbeidspartnere.

Formål: Studien har til hensikt å utforske hvordan mellomledere ivaretar og leder medarbeidere som står i krevende livssituasjoner, ved å støtte og tilrettelegge for at de kan håndtere arbeidet. Studien skal utforske hvordan det å ivareta og lede medarbeidere i krevende livssituasjoner oppleves av mellomledere, samt hvordan mellomledere opplever støtte til å håndtere den delen av lederskapet.

Metode: Studien er gjennomført ved bruk av kvalitativ forskningsmetode. Datamaterialet består av 11 semistrukturerte dybdeintervjuer med mellomledere i kommunale helse- og omsorgstjenester fra tre mellomstore til store kommuner i Norge. Den vitenskapsteoretiske forankringen er inspirert av hermeneutisk tilnærming, og det er gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse med manifeste og latente kategorier.

Funn: Krevende livssituasjoner hos medarbeidere i kommunale helse- og omsorgstjenester påvirker arbeidssituasjonen for alle berørte parter. Mellomledere opplever økte emosjonelle behov og rollekonflikter, relatert til sammenvevde bånd mellom settingene familie- og arbeidsliv. Det forgår en emosjonell overføring fra medarbeideren til mellomlederen på en måte som gjør at mellomlederen selv kan oppleve arbeidshverdagen som krevende. Relasjonell ledelse kan både frigjøre jobbressurser, men kan også påføre økte uhåndterbare jobbkrav. Mellomledere står i utstrakte rollekonflikter mellom medarbeideres, organisasjonens og samarbeidspartneres forventninger og behov. Mellomlederes helse og trivsel kan derfor bli utfordret i den kommunale konteksten.

Konklusjon: Krevende livssituasjoner for medarbeidere kan medføre utfordringer for mellomledere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Profesjonelle sosiale relasjoner kan ha helsefremmende effekter for både medarbeidere og mellomledere, men kan samtidig medføre nedsatt helse og trivsel for mellomledere fordi de kan bli emosjonelt utmattet og ytterste konsekvens utbrent. Mellomledere kan mangle nødvendig støtte og anerkjennelse fra organisasjonen for å kunne håndtere økte emosjonelle behov og rollekonflikter. Det kan derfor være behov for å løfte tematikken på et organisatorisk nivå, heller enn å la utfordringene hvile på den enkelte mellomleder. I et helsefremmende perspektiv kan det være behov for en helhetlig forebyggende tilnærming, lederutvikling tilpasset den kommunale konteksten og forbedret kommunikasjon mellom ledernivåene i organisasjonen. Videre forskning bør se på mellomlederes rolle i personaloppfølgingen og belyse tematikken fra flere perspektiv.

Nøkkelord: Mellomledere, medarbeidere, kommunale helse- og omsorgstjenester, krevende livssituasjoner, helsefremmende arbeidsplasser, familie- og arbeidsliv, sosial støtte, tilrettelegging, organisasjonskultur, jobbkrav-ressursmodellen.

Background: For the individual, changes in work and family conditions can make the two settings less separable. Employees can find it hard to meet demands and expectations in the two areas. Life can then be experienced as demanding. If life feels demanding, it can result in employees needing social support and facilitation in the work situation, which in turn can affect and add new relational dimensions to the manager-employee relationship in the personnel follow-up. Major upheavals and increased work pressure in the municipal sector have also led to larger and increased job requirements for first-line managers. They must prioritize between the needs and requirements of the employees, service recipients, organizations, and other collaboration partners.

Purpose: The study aims to explore how first-line managers supervise and lead employees who are in demanding life situations, by supporting and facilitating them so that they can handle their work in the best way possible. The study will explore how supervising and leading employees in demanding life situations is experienced by first-line managers, as well as how they experience support in handling that part of the leadership.

Method: The study has been carried out using a qualitative research method. The data material consists of 11 semi-structured in-depth interviews with first-line managers in municipal healthcare services from three medium-sized to large municipalities in Norway. The scientific theoretical approach is inspired by hermeneutics, and a qualitative content analysis with manifest and latent categories.

Findings: Demanding life situations for employees in municipal healthcare services affect the working situation for all parties concerned. First-line managers experience increased emotional demands and different role conflicts, related to intertwined ties between the settings of family and work life. Situations can affect the first-line manager in such a way that they can experience everyday work as demanding themselves. Relational management can both liberate job resources and impose increased unmanageable job demands. First-line managers face extensive role conflicts between the expectations and needs of the employees, the organization, and partners. First-line managers' health and well-being can therefore be challenged in the municipal context.

Conclusion: Demanding life situations for employees can cause challenges for first-line managers in municipal healthcare services. Professional social relationships can have health-promoting effects for both employees and first-line manager but can also lead to reduced well-being for the first-line managers because they can become emotionally exhausted and ultimately burnt out. First-line manager can lack necessary support and recognition from the organization to be able to handle increased emotional demands and role conflicts. There will be a need to raise the issue at an organizational level, rather than leaving the challenges to the individuals. From a health-promoting perspective, there will be a need for a holistic preventive approach, leadership development adapted to the municipal context, and improved communication between the management levels in the organization. Further research should look at the role of first-line managers in the personnel follow-up and shed light on the topic from several perspectives.

Keywords: First-line manager, employees, municipal healthcare services, demanding life situations, health-promoting workplaces, family and working life, social support, facilitation, organizational culture, the job demands-resources model.