| dc.description.abstract | I denne studien har vi som mål å belyse hvordan fem norsklærere formidler at de arbeider med muntlige ferdigheter på ungdomstrinnet, og å undersøke hvordan de formidler at de bruker vurdering for læring aktivt i dette arbeidet. Studiens problemstilling er: «Hva formidler fem norsklærere om sitt arbeid med muntlige ferdigheter og formativ vurdering i norskfaget?». Bakgrunnen for studien er hovedsakelig styrkningen av de muntlige ferdighetene og formativ vurdering i Fagfornyelsen. Vi har gjennomført en kvalitativ studie ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Innsamling av data ble gjennomført høsten 2022, med kort tidsavstand mellom de enkelte intervjuene. Informantene er fem norsklærere med ulik fartstid som lærere i norskfaget på ungdomstrinnet. Studien er godkjent av Sikt Personverntjenester, og de fem deltakerne ble informert om studien og ga sitt samtykke til å delta.
Vi har inkludert studiene til Svenkerud et al. (2012) og Hertzberg (2003), der det har blitt forsket på muntlige ferdigheter i norske klasserom. Videre har vi inkludert Brevik & Blikstad-Balas (2014) og Sandvik & Buland (2014) sin forskning på formativ vurdering. Det er foreløpig lite forskning på hvordan man vurderer muntlige ferdigheter formativt. Det teoretiske utvalget vi støtter oss på er generelt basert på temaene muntlige ferdigheter/muntlighet, vurdering for læring/formativ vurdering, læringsmiljø og verktøy til bruk i arbeidet med muntlige ferdigheter.
Funnene i studien viser at lærerne har vanskeligheter med å definere begrepet muntlige ferdigheter nøyaktig. De viser en konkret og lite teoretisk basert forståelse av begrepet vurdering for læring. Alle lærerne gir uttrykk for at et godt læringsmiljø er en forutsetning for å kunne arbeide med elevenes muntlige ferdigheter i klasserommet, og at den mest brukte muntlige aktiviteten informantene ber elevene bruke er fremføringer. Et funn tyder på at det forekommer lite metaundervisning om og i muntlighet. Et annet funn er at det er ulik praksis blant lærerne når det gjelder tilbakemeldinger og fremovermeldinger på muntlig arbeid. Det er stor forskjell på lengden og nøyaktigheten på tilbakemeldingene, og om de gis skriftlig eller muntlig. Videre viser også funnene at informantene bruker elevvurdering og elevmedvirkning i svært begrenset grad i sitt arbeid med muntlige ferdigheter og elevenes vurdering av eget arbeid.
Mulige implikasjoner ut fra denne studien er at lærere ser ut til å trenge flere arenaer der de kan tilegne seg kunnskaper om muntlighet i undervisningen, og økte kunnskaper og ferdigheter knyttet til formativ muntlig vurdering. | |
