Med blanke ark - En kvalitativ studie av hva unge voksne deltakere i tilbakeføringstiltak for videregående opplæring beskriver som betydningsfullt for gjennomføring.

Abstract

Media og forskning innen flere felt viser at utdanning har stor verdi både for samfunnet og den enkelte. Utdanning kan innvirke på den enkeltes muligheten for livskvalitet og god helse senere i livet, samtidig som samfunnet kan dra fordeler av økt kompetanse og deltakelse i arbeidsstyrken. Manglende gjennomføring av videregående opplæring kan øke risikoen for psykisk helseplager og medføre lavere nivå av livskvalitet. Det beskrives i boken Elevenes psykiske helse i skolen (Uthus, 2022, s.13) at veien til å mestre livet går gjennom mestring i skolen, og at den som mestrer livet kan oppnå god psykisk helse. Studiens tematikk er inspirert av personlig og faglig engasjement for unge mennesker uten utdanning som strever med psykiske helseplager.

Denne studien ser på hva ungdom beskriver som betydningsfullt for gjennomføring av videregående opplæring og hvordan opplæringen kan legge til rette for disse behovene. Studien retter søkelys mot hvordan opplæringen kan fremme eller hemme ungdommenes psykiske helse. Studien ønsker å bidra til økt kunnskap om betydningsfulle faktorer for gjennomføring av videregående opplæring og videre diskutere den videregående opplæringens struktur opp mot grunnleggende behov for utvikling av god psykisk helse og gjennomføring av VGO.

Studiens design baserer seg på en kvalitativ metode med en fenomenologisk forankring. Det er benyttet individuelle forskningsintervju, og det empiriske materialet er systematisert og analysert ved hjelp av den tverrgående analysemodellen systematisk tekstkondensering (STC).

Den teoretiske referanserammen presenterer blant annet politiske styringsintensjoner for videregående opplæring. Perspektiver som belyser grunnleggende psykologiske behov for mestring, utvikling og god psykisk helse står sentralt.

Funnene belyser fem hovedkategorier som kan bidra til å øke muligheten for gjennomføring av videregående opplæring. Muligheten til å få starte med blanke ark tross en trøblete fortid kan være betydningsfullt. Individuelt tilpasset tilrettelegging for mestring så tidlig som mulig er belyst som avgjørende, men det er også vist store utfordringer knyttet til å møte den enkeltes behov i ordinære opplæringsløp. Relasjonelt samarbeid, tilhørighet og mestringstro blir også belyst som betydningsfullt. Den siste av de fem funnkategoriene belyser at videregående opplæring kan medføre høy belastning for enkelte ungdommer. Da kan ungdommenes behov innebære muligheten for å avslutte opplæringen og få hjelp til å finne frem til alternative veier til et meningsfullt liv. Graden disse kategoriene er tilfredsstilt har vist seg å ha innvirkning på ungdommenes psykiske helse.

Politiske styringsintensjoner anbefaler en helsefremmende struktur i opplæringen, men det kan se ut til at opplæringens rammebetingelser i dag kan begrense mulighetene for helsefremmende opplæring for sårbar ungdom. Diskusjonen belyser dilemmaer knyttet til hvordan den videregående opplæringen er strukturert og rustet for å møte for den enkeltes behov og fremme ungdommenes psykiske helse.

Nøkkelbegreper: Videregående opplæring, gjennomføring, tilrettelegging, psykisk helse, mestring, mestringstro, selvverd, autonomi, kompetanse, anerkjennelse og tilhørighet.

The media and research show that education has a great value for society and for individuals. Education can affect individual’s ability to live and be healthy later in life, while society can benefit from more competence in the workforce and individual’s participation through active work. Lack of higher education can increase the risk of mental health problems and lead to lower levels of quality of life. It is stated in the book Students` Psychic Health in School (Uthus, 2022) that the way to manage life is through managing school, and that those who manage life can achieve good psychic health.

The themes of this study is inspired by personal and professional engagement for young people without education, who struggle with life. This study will look more closely at what young people describe as important for the development of higher education and how education can facilitate these needs. The study is focusing on the ways in which education can promote or reduse the mental health of young people. The study seeks to contribute to knowledge of important factors for continuing education and to discuss the structure of higher education in relation to the fundamental needs for the development of good mental health.

The study method is based on a qualitative method with a phenomenological anchoring. Individual research interviews are used, and the empirical material is systematised and analysed using the cross-sectional analysis model, systematic text condensation (STC).

The theoretical reference framework presents among other things, political steering intentions for higher education. Perspectives that highlight basic psychological needs for mastery, development and good mental health are central to the theoretical reference framework.

The findings highlighted five main categories that could contribute to the possibility of achieving higher education. The possibility of starting with blank sheets despite a bleak past could be quite significant. Individually adapted facilities that made it possible to master learning as early as possible were highlighted as decisive, but major challenges related to learning were highlighted in order to meet the needs of individuals. Relational cooperation and relationship richness were highlighted as important. The extent to which this finding was satisfied had an impact on all the other findings. Internal resources, such as mastery, were also highlighted as significant. The last of the five categories of findings highlights that higher education may pose a higher burden for some young people. Then the need could be highlighted as the possibility of ending the education and receive help to find alternative paths to a meaningful life. Furthermore, the study discuss the youth’s internal and external needs up to the higher education level. Political intentions are discussed in the light of possibilities for promoting a health-promoting education system. The discussion is focusing on dilemmas relating to how the higher education system is structured and equipped to meet the needs of the individual and promote the mental health of young people.

Keywords: Education, implementation, facilitation, mental health, mastery, confidence, self-esteem, autonomy, competence, recognition and belonging.