Læringsplattformenes funksjoner i undervisning og vurdering

Abstract

Under Covid-19 pandemien ble det innført hjemmeskole for alle elever i Norge. På kort varsel ble skolen digital med fjernundervisning over internett. Lærere ble nødt til å jobbe digitalt, uavhengig av forkunnskaper og didaktiske preferanser. For mange var dette ukjent farvann, og medførte en bratt læringskurve.

Denne studien har samlet inn erfaringene fra et utvalg matematikklærere på ungdomstrinnet. Det ble brukt et semistrukturert kvalitativt intervju som forskningsmetode. I intervjuene har lærerne delt sine erfaringer med læringsplattformenes funksjoner før, under og etter pandemien. De har også fortalt om sin reise fra fysisk klasseromsundervisning til digital hjemmeskole. Deres erfaringer og opplevelser har dannet grunnlag for analyse og diskusjon. En form for grounded theory ble brukt i analysen av dataen, og diskusjonen har trukket inn teori.

Resultatene viser at lærerne har tilegnet seg kunnskap om funksjoner på digitale læringsplattformer, og at det er variasjon i hvor store endringer hjemmeskolen har hatt på bruken av disse i matematikkundervisningen. Enkelte lærere bruker det i stor grad, mens andre ser på det som et virkemiddel de kan bruke ved behov i egen undervisning. Blant lærerne som bruker funksjonene mye, viser undersøkelsen at de ser muligheter for elevtilpasning, omvendt undervisning og effektivisering av arbeid som gjøres før og etter undervisning. Lærerne har under pandemien også brukt læringsplattformenes funksjoner til underveisvurdering, men denne praksisen har i liten grad blitt videreført etter pandemien.

Nøkkelord: Læringsplattform, pandemi, lærerperspektiv, digital undervisning og vurdering.

During the Covid-19 pandemic, home schooling was implemented for all students in Norway. On short notice the school went digital with online distance learning. The teachers had to go digital, leaving personal preferences and prior knowledge behind. This was unknown territory for many and led to a steep learning curve.

This study has collected the experiences of a selection of mathematics teachers form secondary school. The method of study was a semi structured qualitative interview. In the interviews the teachers shared their experiences using functions on learning management systems (LMS) from the time before, during and after the pandemic. They have also shared their journey from the physical classroom to digital distance learning. Their experiences serve as a foundation for the analysis and discussion in this thesis. A form of grounded theory was used in the analysis, and the discussion has incorporated theory.

The results show that the teachers have gained knowledge about LMS functions, and that there is variation in how much of an impact these have made on the teaching of mathematics. Some teachers use the knowledge often, while others see it as a tool they can draw on if needed. Among the teachers who regularly use these functions, the study shows that they see opportunities to make student adaptations, flip the classroom and make their workflow more effective before and after class. In addition, the teachers in this study have used LMS for learning assessments, although this practice is hardly ever in use after the pandemic.

Key words: Learning Management System (LMS), teacher perspective, digital education and assessment.