Kraften av leken

Abstract

Denne masteroppgaven tar for deg fenomenet skjermbruk, og hvordan det påvirker leken og den sosiale kompetansen. Fokuset blir å belyse miljøterapeutene sin opplevelse ved å basere oppgaven på spørsmålet:

Hvordan opplever miljøterapeuter at skjermbruk påvirker den frie leken og utviklingen av sosial kompetanse blant barna i småskolen?

For å besvare dette benytter jeg meg av kvalitativt dybdeintervju av seks miljøterapeuter som jobber på forskjellige barneskoler. For å analysere intervjuene brukte jeg meg av Braun & Clarke sin tematiske analyse. Funnene som kom frem av analysen ble drøftet i lys av tidligere forskning og teorier om lek, sosial kompetanse og Vygotskij´s teorier om lek og den proksimale utviklingssone.

De empiriske funnene viser til at skjermen har fått en sentral plass hos barn og voksne. Med sin sterke tiltrekningskraft påvirker den både voksne og barn på flere måter, blant annet gjennom leken. Samtidig som det viser seg at det er de voksne som har den største innvirkningen på leken. Miljøterapeutene trekker frem at den frie leken i større grad enn tidligere må vike for organisert lek fra de voksne. Et annet viktig aspekt er at barna i større grad benytter seg av skjermen som en trygghetsfaktor, ved at de gjemmer seg bak den.

En av bekymringene til miljøterapeutene var at barna i mindre grad kobler på fantasien ved lek, og dermed mister deler av kreativiteten. Det viktigste aspektet miljøterapeutene trakk frem var derimot viktigheten av å etterstrebe en viss balanse mellom skjermen og leken. Slik at det ikke blir enten eller. Denne balansen er kompleks med mange faktorer som spiller inn. Skjermen er fortsatt et ganske nytt moment i hverdagen, men den skal ingen steder, den har kommet for å bli. Hvordan skjermen egentlig påvirker både voksne og barn er derfor et aspekt som i større grad kan påvirker tiden fremover. Med økt kunnskap følger også økt ansvar, og fagpersoner i skolen har en mer utfordrende jobb foran seg i prosessen mot å oppnå en utviklingsfremmende balanse.

This master´s thesis explores the phenomenon that is screen use, and how it effects outdoor play and social skills. This paper will shed light on how the social educator experiences by answering this question:

How does the social educators experience the effect of screen use in outdoor play and the development of social competence among children in elementary school?

To answer this question, I will use qualitive interview of six social educators from different elementary schools. I used Brown & Clarke thematic analysis to analyze the interviews. The findings are discussed in light of previous research and theories about playtime, social competence and Vygotskij´s theories about playtime and the zone of proximal development.

The findings show that the screen has entered all our lives and effected both children and adults. Among other things, the screen effects children’s playtime. All though the finding shows that the biggest impact on playtime comes from the adults. The social educators says that organized playtime takes over for outdoor playtime. Some children also use the screen as a safe space and something to hide behind.

One of the concerns of the social educator is that the children is using their imagination less, and that it leads to lesser creativity among the children. The most important aspect of the findings is the balance between screen use and outdoor play. It can´t be ether or but must be enough playtime. This balance is complex, with a lot of interfering factors. The screen is still a relativity new part of the everyday life, but it´s not going anywhere. How the screen really effects both adults and children is an aspect that we do not know the full consequences of yet. With more knowledge follows more responsibility. As professionals in the elementary school, they have a more challenging proses towards developmental balance between screen use and playtime.