| dc.description.abstract | Dette aksjonsforskningsprosjektet tar utgangspunkt i en opplevd didaktisk utfordring i norskfaget. Hvordan kan det skapes engasjement for å lese eldre skjønnlitterære tekster i skolen? Den tradisjonelle, historisk-kronologiske strukturen i litteraturhistorieundervisningen kan gjøre at elevene føler mindre relevans til fagstoffet enn vi ønsker. En utfordring kan være at elevene blir mer opptatt av å finne trekk ved perioden, enn å fordype seg i de eldre tekstene. Mitt forsøk på å motvirke dette, har vært å utarbeide et undervisningsopplegg med temaer i fokus, heller enn de ulike periodene. Kan litteraturundervisningen på VG2 studieforberedende studieprogram gjøres mer relevant for elevene ved bruk av temainnganger som metode? Jeg har basert mitt undervisningsopplegg på boka «Temainnganger til norskfaget», utgitt i 2020 (Sæther & Melvold, 2020). Problemstillingen som skal besvares i dette aksjonsforskningsprosjektet, er:
Hvordan kan temainnganger i litteraturundervisningen føre til økt engasjement og leseforståelse hos elever i VG2 studieforberedende utdanningsprogram?
For å undersøke dette har jeg gjennomført et undervisningsopplegg og samlet inn empiri fra en VG2-klasse. Elevene har jobbet med sorg og død som tema, lest nyheter, blogger, sosiale medier, sangtekster og dikt for å se etter hvordan ulike tekster behandler tematikken. Ved hjelp av refleksjon, diskusjon, samarbeid og lesestøtte har de også dybdelest en salme fra barokken på originalspråk og i oversatt versjon. Etter lesingen, deltok de i en litterær samtale om teksten. Til slutt har de skrevet ned sine tanker om undervisningsopplegget i et refleksjonsnotat, hvor de har fått muligheten til å komme med innspill til videre vei. Studien bygger på en analyse av de litterære samtalene, elevenes refleksjonsnotat og min logg fra undervisningsperioden.
Analysene viser at det er varierende grad av engasjement for eldre tekster, også etter gjennomført undervisningsopplegg. Samtidig er det flere elever som peker på at de fikk en annen forståelse for den eldre teksten etter at de hadde diskuterte temaene grundig på forhånd. En utfordring viste seg å være at elevene er like opptatt av at tematikken skal passe inn, som de er med tradisjonell historisk-kronologisk undervisning.
I aksjonsforskningsprosjektet har jeg gjennomført et autentisk undervisningsopplegg og utført det i en klasse jeg har kjennskap til fra tidligere. Funnene er derfor knyttet opp mot at undervisningsopplegget er utført i en klasse, på en skole. Denne innsikten kan supplere andre studier av temainnganger som tilnærming til litteraturundervisning, og være nyttig for andre lærere som ønsker å prøve ut denne måten å organisere litteraturundervisningen på. | |
