| dc.description.abstract | Med en sosiolingvistisk tilnærming, er formålet med studien innsikt i ungdomsskoleelevers oppfatninger av egen og andres språkbruk sett i sammenheng med identitetsperspektivet. Med studien ønsker jeg å bidra med forskning som kan utdype elevenes perspektiver på språkbruk og hvilke erfaringer de har med språk som en markør for identitet og gruppetilhørighet, ved å svare på følgende problemstilling:
Hvilke oppfatninger og erfaringer har ungdommer når det gjelder språk som identitetsmarkør i skolehverdagen?
For å besvare problemstillingen utformet jeg et multi-metodisk forskningsdesign, der en sosialkonstruktivistisk posisjon står sterkt, mens analyse- og drøftingsarbeidet preges av et emisk perspektiv. Prosjektet ble gjennomført på tiendetrinn ved en ungdomsskole i Vestfold, der 94 informanter svarte på en spørreundersøkelse og ble observert både i friminutt og undervisning. Formålet med spørreskjemaet var å få innsikt i alle informantenes opplevelser og erfaringer med språkbruk på skolen, språk som markør for identitet og hvordan de ulike gruppene på skolen snakker. Observasjonen hjalp meg med å forstå eleverfaringene i en annen kontekst, og var viktig i den sammenheng at jeg fikk se hvordan elevene bruker språket i praksis. Deretter gjennomførte jeg fokusgruppeintervjuer, med et utvalg informanter fra tre forskjellige gjenger på skolen. Fokusgruppeintervjuene ga meg en dypere innsikt i informantenes oppfatninger og erfaringer med eget og medelevers språkbruk og identitetsoppfatninger på skolen. En slik multi-metode-studie med et stort datasett har vært med på å danne et helhetlig bilde av elevenes oppfatninger og erfaringer. Funn fra datamaterialet drøftet jeg i lys av teori og tidligere forskning om ungdomsspråk, registerdanning (Agha, 2005; 2007), identitetsforhandlinger (Mæhlum et al., 2008, s. 107), språk som identitetsmarkør, lingvistisk marked og kapital (Bourdieu, 1993, s. 78).
Studien viser at samtlige av tiendeklassingene på en ungdomsskole i Vestfold opplever at språket spiller en rolle i fremstilling av den personlige identiteten og gruppeidentiteten. Elevenes erfaringer antyder at jo mer elevene har med hverandre å gjøre, jo mer likt snakker de også. Dessuten viste det seg at elevene opplever at venner og hva som oppfattes som status i det lingvistiske markedet har størst påvirkning på språkvalgene elevene tar. I tillegg viser elevene seg som språkkompetente i det de reflekterer over sitt språklige repertoar og registervariasjon. Dermed kan det være nyttig å understreke at å føle seg inkludert gjennom språket og være bevisst på egen språklig identitet, anses som et viktig tema i fremtidens skole (Utdanningsdirektoratet, 2019a). | |
