«På hvilken måte opplever hørselshemmede elever at de er inkludert på skolen i Norge? – en litteraturstudie»

Abstract

Formål og problemstilling: Denne masteroppgaven er et litteraturstudie og formålet er å sammenstille hva litteraturen sier om temaet jeg har valgt. I denne masteroppgaven har jeg valgt å analysere primærlitteratur for å få et grundig innblikk problemstillingen: "På hvilken måte opplever hørselshemmede elever at de er inkludert på skolen i Norge? – en litteraturstudie». Inkludering er nedfelt i mange lover, forskrifter og erklæringer, som stortingsmelding 6 (meld.st.6 ((2019-2020), s.13-14), FNs barnekonvensjon ((Forente nasjoners barnekonvensjon, 1989), Salamancaerklæringen (Kunnskapsbanken, 2022) og i den nye overordnede delen av læreplanverket 2020 er det endringer i inkluderingsbegrepet (Arnesen, 2020, s. 19). Teoretisk ramme: I teoridelen av masteroppgaven er det valgt en bred tilnærming til begrepet inkludering, da dette gjelder alle elever i den Norske skolen, også de hørselshemmede. Deretter blir oppgaven spisset inn mot hørselshemmede elever. Metode: Denne masteren er et litteraturstudie og forskningsdesignet er hermeneutikk. Gjennomlesing av tekster gjentatte ganger dannet ny innsikt og utfordret forforståelse på tematikken. Resultater: Tilrettelegging for likeverdig deltakelse i fellesskapet og tilrettelegging for mestringsopplevelser, støtte til gode kommunikasjonsforhold, godt samarbeid mellom hjem – skole, samarbeid med hjelpeinstanser, gode vennerelasjoner, gode rutiner for mikrofonbruk og fritidsaktiviteter bidro til en opplevelse av inkludering hos hørselshemmede elever. Konklusjon: Det er vanskelig å trekke en entydig konklusjon på hvorvidt hørselshemmede elever opplever at de er inkludert i Norske skoler. Det bildet som tegner seg er at majoriteten av elevene ikke opplevde inkludering, ved at det hørselstekniske utstyret ikke blir benyttet på en slik måte at de får optimale lydforhold. Det kan se ut til at jevnaldrende elever sin støtte, og elevens personlige egenskaper betyr mye i opplevelsen av å være inkludert.

Nøkkelord: Hørselshemmede, elever, Norsk skole, inkludering.

Purpose and problem: This Master thesis is a literature study, the purpose of which is to compile what the literature says about the chosen topic and assess if any conclusions can be drawn from it. In this Master thesis I have chosen to analyse primary literature in order to gain a thorough insight into the following problem: “In what way do hearing-impaired pupils feel that they are included at schools in Norway? - a literature study”.

Inclusion is enshrined in many laws, regulations and declarations such as in the Norwegian Parliament’s (Stortinget) message no. 6 ((2019-2020), pp.13-14), the UN Convention on the Rights of the Child (1989), the Salamanca Declaration (Kunnskapsbanken, 2022) and in the new overall part of the 2020 curriculum where changes have been made to the term “inclusion” and how it is understood (Arnesen, 2020, p. 19).

Theoretical framework: In the theoretical part of the Master thesis, a broad approach to the concept of inclusion has been chosen. It has been applied to all pupils in the Norwegian school system, including the hearing-impaired. The main part of the thesis has then narrowed down the focus solely on the experience of the hearing-impaired pupils.

Method: This Master is a literature study and the research design which has been used is hermeneutics. Reading through texts repeatedly formed new insights and challenged preconceived notions about the subject.

Results: Facilitating equal participation in society and facilitating experiences which can lead to a sense of achievement, supporting good conditions for communication, good co-operation between home and school, co-operation with the health agencies, close friendships, good routines for microphone use and leisure activities all contributed to a sense of inclusion amongst hearing-impaired pupils.

Conclusion: It is difficult to draw a clear conclusion as to whether or not hearing-impaired pupils feel that they are included in Norwegian schools. The picture that emerges is that the majority of pupils do not experience inclusion, due in large part to the fact that the hearing technology equipment is not used in such a way that they get optimal sound conditions. It seems that the support of peer pupils and the pupil’s own personal characteristics play a great part in the experience of being included.

Keywords: Hearing-impaired pupils, Norwegian school, inclusion.