| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven er digitale verktøy og tilpasset opplæring i matematikkfaget på ungdomsskoler. Etter at den nye læreplanen LK20 ble gjennomført høsten 2020, ble matematikklærerens digitale ferdigheter innen flere områder et viktig tema. Det gjelder blant annet programmering og algoritmisk tenkning, som ofte kalles fremtidens kompetanse. Hvilken plass digitale beregningsverktøyene skal ha i det pedagogiske innen matematikk, er allerede en viktig tematikk på grunnskolene. Denne studien gir innsikt i læreres oppfatninger, erfaringer og ikke minst forventninger til disse digitale verktøyene.
I denne studien har jeg tatt utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan erfarer matematikklærere på ungdomsskoler, å bruke digitale verktøy i tilpasset opplæring?». Jeg begrenset problemstillingen min til tre viktige fokusområder; digitale beregningsverktøy, grunnleggende programmering og tilpasset opplæring. Formålet er lærerens opplevelser og erfaringer i disse fokusområdene. Derfor har studien et fenomenologisk- hermeneutisk vitenskapelig ståsted.
For å svare på problemstillingen min brukte jeg et kvalitativt semistrukturert forskningsintervju med fire informanter fra to ulike ungdomsskoler i Osloskolen. Alle informantene var kontaktlærere med matematikk og de hadde 2-18 års erfaring som matematikklærere.
Funnene viser at digitale beregningsverktøy med innebygde dynamiske og interaktive funksjoner skaper unik mulighet til planlegging og utforsking. De har mange fordeler, både som pedagogiske læremidler i matematikk, og som effektive hjelpemidler til daglig bruk. Når det gjelder programmering, ønsker informantene seg mer erfaring. De påpekte egen (lærerens) kompetanseutvikling som et viktig element. Informantenes uttalelser fra intervjuene ble analysert i lys av teoriene om læreres profesjonelle faglige digitale kompetanse (PfDK) og rammeverket T-PACK. Informantene mente digitale ferdigheter både innen programmering og digitale beregningsverktøy er et viktig krav til matematikklærere.
Informantene mente disse verktøyene gjør det mulig å sette i gang variasjon i undervisning. Samtidig informantene opplever effektive undervisningstimer med økt mestringsfølelse og motivasjon hos elevene. Den samtidige visualiseringseffekten gjør det mulig for lærere å tilpasse undervisningen ut ifra elevenes forutsetninger. I tillegg bidrar de til at elevene kan prøve og feile, og utforske matematiske temaer på egen hånd. Dette medfører til dybdelæring. Algoritmisk tenkning og den overføringsverdien som man lærer i problemløsningsoppgaver i matematikk var også et viktig diskusjonsområde som informantene mente er viktige for å jobbe videre med fremtidens kompetanse. | |
