| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne masteroppgaven har vært behovet for å se på hvordan en lærerstudent kan lære om elevers dybdelæring ved å følge en erfaren lærer gjennom et tverrfaglig undervisningsopplegg på ungdomstrinnet.
Dybdelæring som begrep fikk sitt virkelige fremskritt i delutredningen Elevenes læring i fremtidens skole (NOU, 2014:7). Begrepet fortsatte sin omtale i hovedutredningen Fremtidens skole (NOU 2015:8) og i en Melding til Stortinget fra 2016 som fikk tittelen Fag – Fordypning – Forståelse (Meld. St. 28). Alle disse nasjonale styringsdokumentene bidro til å danne grunnlaget for dagens dybdelæringsbegrep i det norske læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Dybdelæring som begrep i den norske grunnopplæringen har fått en sterk plassering, og omtales hele 28 ganger i den overordnede delen av LK20. Begrepet dybdelæring har således en stor og sterk plassering i Kunnskapsløftet 2020, og derfor vektlegger denne studien hva som kan fremme dybdelæring for elevene.
I den fjerde rapporten fra EVA2020, med tittelen Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk: Prosesser, rammer og sammenhenger som er utarbeidet av Berit Karseth, Ole Andreas Kvamme og Eli Ottesen, heter det at dybdelæring i dagens skolesystem blir faglig og institusjonelt inndelt i tema, og at dybdelæring «får en så tydelig innramming innenfor enkeltfag» ved at det i formuleringen av begrepet i den overordnede delen av læreplanen Kunnskapsløftet 2020 utelukkende nevnes «sammenhenger innenfor fag» (Karseth m.fl., 2022, s. 86). Forfatterne problematiserer videre at den overordnede delen av læreplanen Kunnskapsløftet 2020 ikke «gir støtte til fagintegrerende tverrfaglighet i norsk skole» (ibid.), og mener at dette er et problem når man som lærer skal arbeide med dybdelæring i klasserommet (ibid.). Spesielt problematisk kan det bli dersom det ikke blir lagt opp til tverrfaglig undervisning i skolen, med fokus på å ha en dypere tilnærming til fagene og temaene enn bare det rent overfladiske. I rapporten heter det også at «en profesjonsutøver må gjerne vise til at forståelse på tvers av fag er i tråd med dybdelæring innenfor læringsforskningen, men det er ikke noe læreplanverket støtter opp under i sin definisjon av dybdelæring» (ibid.).
Det er i denne sammenhengen at jeg har valgt å bruke den alternative oppsummeringen Dybdelæringens ti bud (Nyhus & Talsethagen, 2020, s. 34) for å et mer overordnet perspektiv på hvordan en lærerstudent kan kaste et kritisk, men konstruktivt blikk, på egen undervisning når man er ferdig med utdanningen og skal ut i arbeid som lærer. Innholdet i oppsummeringen Dybdelæringens ti bud (ibid.) kan være til hjelp i planlegging av undervisningsøkter som er ment å legge til rette for at elever kan oppnå dybdelæring.
Feltarbeidet i denne studien har vektlagt et tverrfaglig undervisningsopplegg i norsk og samfunnsfag med dybdelæring som utgangspunkt, og historien om motstandsmannen Jan Baalsrud som tematisk valg i en skoleklasse på 10. trinn. Med utgangspunkt i Dybdelæringens ti bud (Nyhus & Talsethagen, 2020, s. 34), er fem av disse budene brukt som inspirasjon til overskrift på fem underkapitler i masteroppgaven. Funnene fra studien viser at dybdelæring er vanskelig å måle, men at 1) gode spørsmål kan bidra til metakognisjon, selvregulert læring og en dypere læring hos elevene som igjen kan føre til dybdelæring. 2) Kontekst, historisk tilknytning og gradvis progresjon i kompetanse som utarbeides over tid hos elevene kan ha noe å si for dybdelæringen, samt for hvordan elevene opplever egen mestring til å få en dypere læring om det aktuelle temaet. 3) Dersom elevene jobber med læringspartner kan det bidra til å øke dybdelæring hos elevene, da de får større kunnskaper, innsikt og økt kompetanse. Disse funnene er i tråd med det samlede innholdet i Dybdelæringens ti bud (Nyhus & Talsethagen, 2020, s. 34).
Når alle disse tre punktene fra studiens funn er sammenkoblet i en arbeidsprosess over tid, der man har mulighet til å gå i dybden på temaet, kan disse nevnte tre punktene være et sentralt utgangspunkt for elevene i deres møte med, samt bevisstgjøring rundt, begrepet dybdelæring fra læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. Jeg som lærerstudent gleder meg til å tilegne meg enda mer kompetanse når det gjelder bruken av den alternative oppsummeringen Dybdelæringens ti bud (Nyhus & Talsethagen, 2020, s. 34) til planlegging av undervisning med fokus på elevenes læring i fremtidens skole. | |
