Uformell tvang i psykisk helsevern

Abstract

Bakgrunn: Det er ønskelig at psykiske helsetjenester i størst mulig grad er basert på frivillighet, og minst mulig bruk av tvang. Samtidig har det de siste årene vært en gradvis økning i bruk av tvang innen de psykiske helsetjenestene. Bruk av uformell tvang er i en gråsone for hva som er lovlig praksis. Bruk av uformell tvang skaper dilemmaer både for ansatte og pasienter innen psykisk helsevern.

Formål: Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hva uformell tvang kan innebære i psykisk helsevern. Det vil også være relevant i hvilke situasjoner uformell tvang er aktuelt. Studiens problemstilling er: «Hvordan forstår og beskriver ansatte i psykisk helsevern uformell tvang?».

Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk hermeneutisk forankring. Data ble innsamlet med fokusgruppeintervju, og fire deltakere deltok. Deltakerne i studien er ansatte ved en DPS, og de er rekruttert via deres leder. For å analysere datamaterialet har jeg brukt refleksiv tematisk analyse slik den er beskrevet av Braun & Clarke (2022).

Resultat: Resultatene i denne studien viser at uformell tvang er mer enn det deltakerne er bevisst på, og oppstår i flere ulike situasjoner. Det dreier seg om medisinering, permisjoner, personlig hygiene og begrensninger på avdelingen. Studien viser at deltakerne ikke bruker betegnelsen uformell tvang, men heller beskriver at de presser, motiverer, anbefaler og kommer med henstillinger ovenfor pasienter. Ubalansen i relasjonen mellom deltakerne og pasientene viste seg å ha stor betydning for samarbeidet.

Konklusjon: Uformell tvang er aktuelt innen psykisk helsevern og ved DPS. Bruk av uformell tvang oppstår i mange situasjoner ved DPS. Deltakerne bruker uformell tvang fordi de anser det som nødvendig, som en hjelp og fordi rutinene og begrensningene ved avdelingen setter deltakerne i en posisjon der de opplever at de må fortelle pasientene hva de skal gjøre.

Background: It is desirable that mental health services have minimal use of coercion. At the same time, in recent years there has been a gradual increase in the use of coercion within mental health services. The use of informal coercion is in a grey area for what is legal practice. The use of informal coercion creates dilemmas for both employees and patients in mental health care.

Purpose: The aim of the study was to contribute knowledge about what informal coercion may involve in mental healthcare. It was also interesting in which situations informal coercion was relevant. The study’s research questions are: “How does employees in mental healthcare understand and describe informal coercion?”.

Method: The study has a qualitative research design with a phenomenological hermeneutic approach. Data was collected with focus group interviews, and four participants participated. The participants in this study are employees at DPS and was recruited via their manager. The data was analyzed by using reflexive thematic analysis as described by Braun & Clarke (2022).

Results: The result in this study shows that informal coercion is more than the participants are aware of and occurs in several different situations. It’s about medication, personal hygiene and restrictions in the ward. The study shows that the participants does not use the term informal coercion, but rather that they use terms as pressure, motivate and make recommendation to patients. The imbalance in the relation between the participants and the patients turns out to be important for the cooperation.

Conclusion: Informal coercion is relevant in mental healthcare, and at DPS. Use of informal coercion occurs in many different situations at DPS. The participants use informal coercion because they consider it necessary, as an aid and because the routines and limitations of the ward put the participants in a position where they must tell the patients what to do.