Hjemmeboende hjertesviktpasienters erfaring med digital hjemmeoppfølging. En kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Økende antall skrøpelige eldre, med kroniske sykdommer medfører behov for økt kompetanse i kommunehelsetjenesten. Nye intervensjoner blir nødvendig for å kunne bidra til å møte behovet da mangelen på helsepersonell er stor. Hjertesviktpasienter har plagsomme symptomer som krever kompleks behandling og som gir risiko for hyppige sykehusinnleggelser og død. Forskning viser at kunnskap om sykdom, og medbestemmelse genererer bedre egenomsorg. Digital hjemmeoppfølging til hjertesviktpasienter er under utprøving i flere kommuner. Det er behov for å se nærmere på pasientperspektivet, som er lite representert.

Hensikt: Å utforske og beskrive hvilke erfaringer eldre, som har deltatt i utprøvingen med digital hjemmeoppfølging, har.

Problemstilling: Hvilke erfaringer har hjemmeboende hjertesviktpasienter med digital hjemmeoppfølging?

Forskningsspørsmål: På hvilken måte har deltakelse i prosjektet påvirket trygghet og egenomsorg? Brukte informantene egenmålingene til å vurdere egen helsetilstand, og klarte de å nyttiggjøre seg utstyret og informasjonen de fikk om symptomer som kunne være tegn på forverring av sykdom?

Metode: Kvalitativt utforskende design. Data ble innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med åtte hjertesviktpasienter som hadde deltatt i et digital hjemmeoppfølgings-prosjekt. Dataanalysen ble gjennomført som en tematisk innholdsanalyse.

Resultater: Analysen av data førte til tre hovedtemaer med 3-4 undertemaer hver: Erfaringer med opplæring og bruk av utstyret, Deltakelse i prosjektet påvirket trygghet på ulike måter, og En annerledes hverdag.

Konklusjon: Deltakelse i prosjektet førte til følelse av økt egenomsorg og trygghet, men digital hjemmeoppfølging passer trolig ikke for alle. Dette er en liten studie og derfor ikke generaliserbar. Resultatene kan sees på som klinisk relevante

Søkeord: hjertesvikt, digital hjemmeoppfølging, trygghet, egenomsorg, hjemmeboende eldre.

Background: An increasing number of frail elderly people with chronic diseases means a need for increased competence in the municipal health service. New interventions will be necessary to be able to help meet the need, as the shortage of health personnel is great. Heart failure patients have distressing symptoms that require complex treatment and risk frequent hospitalizations and death. Research shows that knowledge about illness and co-determination generate better self-care. Digital home follow-up for heart failure patients is being tested in several municipalities. There is a need to look more closely at the patient perspective, which is poorly represented.

Purpose: To explore and describe the experiences of older people who have participated in the trial with digital home monitoring.

Issue: What experiences do heart failure patients living at home have with digital home monitoring? Research question: In what way has participation in the project affected security and self-care? Did the informants use the self-measurements to assess their own state of health, and were they able to make use of the equipment and the information they received about symptoms that could be signs of worsening disease?

Method: Qualitative exploratory design. Data was obtained through semi-structured interviews with eight heart failure patients who had participated in a digital home follow-up project. The data analysis was carried out as a thematic content analysis.

Results: The analysis of data led to three main themes with 3-4 sub-themes each: Experiences with training and use of the equipment, Participation in the project affected safety in different ways, and A different everyday life.

Conclusion: Participation in the project led to a feeling of increased self-care and security, but digital home monitoring is probably not suitable for everyone. This is a small study and therefore not generalizable. The results can be seen as clinically relevant

Keywords: heart failure, remote monitoring, safety, self-care, elderly living at home.