Praksis som profesjonskvalifiserende? En kvalitativ studie av praksislærers rolleforståelse som en del av studenters profesjonskvalifisering.

Abstract

Koherens har vært et omdiskutert tema i utdanningsfeltet, og i løpet av de siste årene har det blitt stilt kritiske spørsmål om universitetenes rolle i lærerutdanningen i forbindelse med studentenes profesjonsutvikling. Hensikten med vår oppgave var å få bedre innsikt i praksislærers rolleforståelse og hva denne rolleforståelsen kan fortelle oss om profesjonsutvikling i lærerutdanningen. Vår problemstilling er: Hvordan forstår praksislærere sin profesjonelle rolle som en del i studenters profesjonskvalifisering? Ut ifra denne problemstillingen har vi utformet følgende forskningsspørsmål: Hvordan forstår praksislærere sin rolle som profesjonsutøver? og hvordan forstår praksislærere sin rolle som del av studentenes profesjonskvalifisering? For å besvare forskningsspørsmål og problemstilling har vi brukt en kvalitative metoder. Oppgaven plasserer seg innenfor et konstruktivistisk paradigme med en fenomenologisk tilnærming og baserer seg på semistrukturerte intervjuer med tre praksislærere.

Kort oppsummert viser undersøkelsen at praksislærerne først og fremst identifiserer sin yrkesutøvelse i forhold til skolens danningsmandat. Yrkesutøvelsen er preget av mye skjønnsbruk der relasjonen med eleven står sentralt i skjønnsbegrunnelsen sammen med erfaringsbasert kunnskap og taus teoretisk kunnskap. Praksislærerne identifiserer seg i liten grad som lærerutdannere, de opplever praksis som adskilt den øvrige lærerutdanningen både når det kommer til innhold og kunnskapsgrunnlag. Praksis er lite styrt, og det er i stor grad praksislærere selv som definerer praksisinnholdet. Fokusområdene i praksisopplæringen er gjennomføring og planlegging av undervisning. I sine dialoger med studentene vektlegges praktisk og erfaringsbasert kunnskap. Eksplisitt bruk av pedagogisk teori har liten plass i både praksislærerens egen yrkesutøvelse og hans arbeid med studentene. Denne dikotomiske forståelsen kan bidra til å male et reduksjonistisk bilde av profesjonen, noe som kan påvirke opplevelsen av koherens i negativ forstand for studentene.

I vår teoretisk innramming har vi valgt å ta utgangspunkt i litteratur og forskning knyttet til lærerprofesjonen. Lærerprofesjonen forholder seg til utdanningens flere målsettinger, der ulik kunnskap, kompetanse og ferdigheter danner grunnlaget for en profesjonsforståelse- og utøvelse i spenningsfeltet mellom autonomi og styring. Vi har med profesjonsteori, teori om utdanningens målsetting, om kunnskapen som ligger til grunn for utøvelse av profesjonen, og koherensteori. I tillegg plasseres teorien i spenningsforholdet mellom styring og autonomi. Lærerprofesjonens kjerne er pedagogikken, og en forståelse av pedagogisk teori og vitenskap som verktøy for refleksive samtaler om begrunnelse for, og utvikling av praksis blir dermed den teoretiske linsen vi bruker for å perspektivere.