| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan vi kan arbeide med temaene kjønn og seksualitet i litteraturundervisningen i norsk på ungdomstrinnet; nærmere bestemt homofili i nyere, norsk ungdomslitteratur. Gjennom en nærlesing av to romaner som skildrer denne tematikken, er følgende problemstilling forsøkt undersøkt og besvart: Hvordan blir det å være homofil skildret i Dette blir mellom oss og Svarttrasta syng om natta, og hvordan kan romanene være relevante for litteraturundervisningen på ungdomstrinnet?
Jeg har foretatt en litterær analyse av de to nevnte romanene, hvor jeg har undersøkt fortellehandling, karakteristikker og romanenes motiv, tema og norm. Dette for å undersøke om homofile karakterer får fortelle sin egen historie, hvordan homofile karakterer beskrives og hvordan romanene tematiserer homofili. I analysen har også det teoretiske rammeverket for oppgaven fungert som et sett med lesebriller i møte med romanene. Her er særlig perspektiver fra queerteori, og spesielt teoretiske perspektiver hos Michel Foucault og Judith Butler gjeldende, og hvordan samfunnets diskurser skaper og opprettholder dikotomien hetero-homo viktig.
Analysen av romanene avdekker at de kan bidra til å forsterke et stereotypisk bilde av homofile karakterer. En av romanene problematiserer i stor grad også det å være homofil, som bidrar til at homofili fremstår som annerledes, og skildrer dermed også en heterofil norm. Den andre romanen skildrer i større grad det å være homofil som noe naturlig. I begge romaner må de homofile karakterene komme ut av skapet, og det skildres hvordan dette både kan være en utfordrende og usikker prosess, men også frigjørende for individet.
Romanenes didaktiske relevans blir i hovedsak drøftet mot danningsteori og rådende planverk for skolen. Det blir gjort rede for aktualiteten til skjønnlitteratur med kjønns- og seksualitetstematikk i litteraturundervisningen, og hvordan læreren bør synliggjøre undervisningsinnholdets påvirkning av samfunnets maktstrukturer. Den didaktiske refleksjonen understreker relevansen av å bringe romaner som omhandler kjønn og seksualitet inn i litteraturklasserommet. Romanene er særlig relevante for arbeidet med det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i norskundervisningen. | |
