| dc.description.abstract | De siste årene har det blitt et noe økt fokus på skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Selve problematikken og oppmerksomheten rundt vokser, men det er fortsatt en uklarhet i problematikkens omfang og alvorlighetsgrad. Denne masteroppgaven har tre mål. Det første er å undersøke hvordan en større gruppe norske ungdomsskolelærere stiller seg til påstander om ufrivillig skolefravær. Påstandene er utformet basert på holdninger, utsagn og meninger som kommer til syne i tidligere forskning. Mål nummer to er å prøve å få en formening om hvilke faktorer lærere mener har størst innvirkning på ufrivillig skolefravær. Det siste målet er å se nærmere på risikofaktoren overganger; deler lærere oppfatningen om at overgangen er en risikofaktor og hvordan jobber de for å minske denne risikoen.
Ved bruk av deskriptiv statistikk og tematisk analyse forsøker jeg å få et innblikk i hvilke holdninger, erfaringer og oppfatninger respondentene har knyttet til ufrivillig skolefravær. Dataene ble samlet inn gjennom en spørreundersøkelse som ble distribuert til ungdomsskolelærere i Norge.
Resultatene viser at respondentene opplever overganger som en fin prosess hvor de har stort fokus på samarbeid, relasjoner og klassemiljø. Det er noe uenighet om rutiner og hvorvidt det er en risikofaktor for utvikling av ufrivillig skolefravær. Blant respondentenes holdninger og erfaringer er det spesielt kompleksitet, hjemmeforhold, ressurser og hjelpeapparat som er fremtredende. Til slutt ser det ut til at det er faktorer knyttet til individet som ses på som mest essensielle for ufrivillig skolefravær. Disse funnene blir diskutert i lys av det teoretiske rammeverket for oppgaven, før jeg til slutt gir noen avsluttende refleksjoner om oppgaven og veien videre. | |
