| dc.description.abstract | Folkehelse og livsmestring kom inn som ett av tre tverrfaglige temaer i LK20 (Meld. St. 28 (2015-2016)). Flere av temaene innenfor folkehelse og livsmestring kan knyttes opp mot ulike temaer og kompetansemål i samfunnsfag (Kunnskapsdepartementet, 2019). Problemstillingen som drøftes i denne masteroppgaven er «hvordan forstår og underviser lærere om folkehelse og livsmestring i samfunnsfag?». Oppgavens empiriske grunnlag består av kvalitative dybdeintervjuer med fire samfunnsfagslærere i grunnskolen. Intervjuene ble tatt opp med diktafon, og senere transkribert og analysert. Analysene er inspirert av en abduktiv tilnærming, som innebærer at man starter med empiri, men at teorier eller perspektiver spiller inn i forkant eller i løpet av forskningsprosessen (Tjora, 2021, s. 40). Det teoretiske rammeverket bygger på teori om sosiokulturell læring og inkludering, elevenes mestring, aktørskap og medborgerskap, og relasjonskompetanse.
Et tydelig funn når det gjelder spørsmål om hvordan lærerne underviser om folkehelse og livsmestring, er at de forstår folkehelse og livsmestring i stor grad som et spørsmål om pedagogisk arbeid, i form av arbeid med relasjoner, omsorg, tilhørighet og anerkjennelse av elevene. Læreren som rollemodell har slik en viktig betydning for elevenes læring, utvikling og trivsel. For noen lærere kan et slikt pedagogisk arbeid gå utover det de opplever som komfortabelt eller hvordan de oppfatter læreren som profesjonsutøver. Det kan også være vanskelig å trekke en grense mellom hva som ligger i ansvaret til skolen og de hjemme, når det kommer til ulike temaer innenfor folkehelse og livsmestring. Lærerne vektlegger elevenes individuelle opplevelse av mestring som viktig for folkehelse og livsmestring. Selv om lærerne opplever at elevene i barneskolen er litt for små til å kunne forstå og endre samfunnet i stor grad, og at undervisningen må tilpasses elevenes alder og nivå, kan undervisning om folkehelse og livsmestring likevel bidra til å veilede elevene til å bli selvstendige og kritisk tenkende medborgere, og slik bidra til økt subjektivering (Biesta, 2008).
Læreplanverket mangler tydelige føringer for hvordan det tverrfaglige folkehelse og livsmestring kan forvaltes i undervisning. Det blir derfor i stor grad opp til den enkelte lærer hvordan hen velger å undervise om det. Dette blir tydelig når lærerne legger opp undervisning om folkehelse og livsmestring med et pedagogisk innhold hvor egen relasjon til elevene ble ansett som viktig. Det kan også ha noen didaktiske implikasjoner, særlig når det kommer til undervisning om sensitive temaer som for eksempel psykisk helse. | |
