| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven i samfunnsfag undersøker hvordan lærebøker på ungdomstrinnet bruker geografi i sine historiefremstillinger. Målet er å sette et søkelys på sammenhengene i samfunnsfaget, fordi samfunnsfaget i grunnskolen er bredt og samler opp flere ulike fagområder. Det blir også forsøkt å peke på hvordan bruken av geografi i historiefremstillingene kan bidra til å styrke sammenhengene i samfunnsfaget. Problemstillingen for oppgaven er:
Hvordan blir geografi brukt i historiefremstillingene i lærebøker på ungdomstrinnet?
Datamaterialet i denne oppgaven er samlet fra tre lærebøker på ungdomstrinnet, en for hvert klassetrinn. Det er tatt utgangspunkt i Relevans serien fra Gyldendal. Bakgrunnen for å undersøke dette som en tekstanalyse av lærebøker baserer seg på tidligere forskning som peker på at lærebøker ofte brukes i planleggingen og gjennomføringen av undervisning.
Det kommer frem noen tydelige tendenser til hvordan geografi spiller inn i historiefremstillingen, gjennom grenser, ressurser og kontroll over områder. Forfatterne av lærebøkene trekker frem disse tre kategoriene i flere av historiefremstillingene de skriver, i løpet av de utvalgte lærebøkene. Kontroll over områder blir i stor grad brukt som et forklaringsmoment i deler av historien, slik som imperialisme og kolonialisme, men også i noen konfliktsituasjoner. Ressurser blir i størst grad trukket frem på bakgrunn av ulike behov, enten det er behov for å overleve, slik som i tidligere samfunn, eller behov for å drive samfunnsutviklingen fremover, som den industrielle revolusjon. Grenser peker i størst grad på konflikter, men trekker også frem hvordan grenser har endret seg, og derfor endret kartet. Det siste funnet som løftes frem er samfunn og utvikling. Samfunnsutvikling er vanskelig å peke på som en konkret historisk hendelse, men peker på hvordan landskapet og samfunnet blir og har blitt påvirket av naturens krefter og menneskelige aktiviteter. For å peke på hvordan dette kan styrke sammenhengene i samfunnsfaget i grunnskolen blir skillet mellom disiplinfaget og skolefaget trukket frem. Her blir det pekt på at skolefaget ikke er en enkel utgave av disiplinfaget, også fordi lærerens jobb ikke kan kalles enkel. Lærerens ansvar for å fylle undervisningen er stort, som også kommer av de nye kompetansemålene i Kunnskapsløftet 2020. Dybdelæring har på sin blitt viktigere i skolen, og peker på at elevene skal kunne se sammenhenger i og på tvers av fagområder. | |
